Hvalsafari-industrien er en internasjonal næring og mulighetene til å få oppleve hval og spekkhoggere på nært hold er noe som hvalentusiaster verden over gjerne reiser langt for å få oppleve. Dette gjelder også for den lokale hvalsafarinæringa i Nord-Troms. Norge har tradisjonelt sett vært et populært reisemål for denne typen turisme, noe som har vært med på å legge et grunnlag for levebrødet til mange aktører i dette markedet.

For mange vil tankene kanskje gå til Andøya og starten på hvalsafari-turismen på 80-tallet. Norges nære beliggenhet til feltene hvor hvalene oppholder seg, var et ideelt utgangspunkt for noe som etter hvert utviklet seg til et fantastisk vakkert eventyr - og som vi alle vet; de fleste eventyr har en lykkelig slutt. Men er hvalsafari-eventyret fortsatt like vakkert? Det vi i hvert fall kan si, med absolutt sikkerhet: Bærekraftig drift, med dyrenes velferd i fokus i ethvert ledd, er det som MÅ danne grunnpilaren for nettopp en lykkelig drift.

Det begynner å bli en del år siden hvalturisme ble en populær del av internasjonal turisme. Men de siste årene har denne næringen nesten blitt uoversiktlig stor, grunnet det faktum at et stort antall spekkhoggere, knølhval samt en del finnhval har samlet seg rundt Tromsø og senere også rundt Skjervøy/Kvænangen i sin jakt etter sild. Det fantastiske aspektet i dette er at det ikke bare er noen få hval det her er snakk om å se og observere; ofte kan man se et tosifret antall hval på nært hold når man er ute på hvalsafari.

Dette fenomenet er noe som foregår i en begrenset tidsperiode, i den såkalte Nordlys-sesongen, hvor Tromsø og regionen rundt allerede er hyppig besøkt av turister fra hele verden. Det er altså ikke bare noen få «hval-entusiaster» som kommer hit, men også andre som er interessert i det nordområdene kan tilby. Dette har sørget for at antall tilbydere i markedet har “eksplodert” i det siste, både lokale-, nasjonale- og internasjonale bedrifter tilbyr nå ulike former for hvalsafari i regionen.

Nettopp dette, og det som til tider kan være en utfordring for den bærekraftige hvalsafaridriften vi ønsker, er at antallet aktører, også internasjonale i drift, gjør det vanskelig å vite hvor mange båter som er ute på hvalfeltene samtidig. Vi har kun kontroll med de som er medlem i de ulike destinasjonsselskapene – hos Visit Troms er det i dag ti som driver med hvalsafari, hos Visit Lyngenfjord er det åtte aktive selskaper.

Den ovenfornevnte utfordringa, som er i ferd med å bli et problem, er at noen ganger - ikke alltid - er det for mange båter rundt noen få hvaler, gjerne båter som ikke følger gjeldende retningslinjer for hvordan man oppfører seg på hvalsafari. Mange lar safarideltakerne svømme/snorkle med hvalene, og samlet blir dette en praksis som mildt sagt er både uoversiktlig og farlig for alle de involverte partene på safari, men viktigst her: meget stressende for hvalene, og absolutt ikke i samsvar med den dyrevelferden vi ønsker å praktisere.

Det må her sies, at ikke alle dager er slik som skissert ovenfor, men hvis visse faktorer sammenfaller: helg, fint vær, lite antall hval, er tendensen til at det skisserte scenarioet får utfolde seg stor. Næringen selv er bekymret over denne negative utviklingen: redd for overgrep på dyrevelferden, for sikkerheten til gjestene, for eget omdømme.

Næringen har, ved hjelp av Visit Lyngenfjord på Skjervøy og Visit Tromsø i Tromsø, møttes for å diskutere utfordringene. Bransjen er stort sett enig i at det må settes i gang tiltak som innebærer bedre kontroll av bransjen, samt komme fram til bedre retningslinjer for hvalturisme.

Tiltak som nevnes er:

  • regulering gjennom lovverk – altså ikke bare retningslinjer
  • bestående regulering er ikke en regulering for hvalsafarinæring (til tross for at det kalles «Forskrift om utøvelse av hvalsafari»), men et forskrift som skal sørge for at hvalsafariaktører oppfører seg på en god måte i nærheten av fiskebåter som fisker (det er altså en forskrift for fiskerinæring). Her må det komme en endring
  • sertifisering: minimumskrav om kompetanse på dyrevelferd og om hvalene for hvalsafariaktører
  • bedre kontroll fra kontrollmyndighetene (håndheving av lover og regler som finnes allerede)

Dette er bare noen løsningsforslag av mange. Det er altså hvalsafarinæringen som ønsker seg endringer. Men som ofte i reiselivsbransjen: Problemstillinga her gjelder ikke bare noen få aktører; men mange små og delvis internasjonale aktører. Det er vanskelig å få disse til å samle seg om retningslinjene – næringa trenger derfor en aktør som kan sørge for at det går den riktige veien.

Her tenker vi at myndighetene, her representert ved Nærings- og fiskeridepartement, burde komme på banen og gjøre for hvalsafarinæringa og det tilknyttede reiselivet som de gjør for fiskerinæringa: komme med forskrifter og reguleringer.

Regionen Skjervøy jobber hardt for å utvikle seg til en mer bærekraftig region i henhold til Innovasjon Norges kriterier for å være en «Bærekraftig Destinasjon». Regionen - og nesten hele Norge - har forpliktet seg til å jobbe med bærekraftige løsninger rundt turisme. Men destinasjoner eller de enkelte reiselivsaktørene har begrensede muligheter til å påvirke en slik situasjon som den vi står i akkurat nå.

Bente Bratland Holm, reiselivsdirektør i Visit Norway, peker også på viktigheten av å utvikle Norge som reisemål videre i en bærekraftig retning.

Bratland nevner at en regulering av slike aktiviteter er «unorsk». Men siden det er en næring som opererer internasjonalt, og med stort sett internasjonale gjester, er det viktig å være fremoverlent og ikke si at «sånn gjør vi det ikke i Norge».

Vi oppfordrer derfor kontrollmyndighetene til å gjøre jobben sin: Siden det allerede finnes nok forskrifter som skal sørge for at useriøse aktører i hvalsafarinæringa må slutte, må disse forskriftene kontrolleres av de aktørene som kan handheve dem (myndighetene!).

Videre ønsker vi at Nærings- og fiskeridepartementet går i en aktiv dialog med hvalsafarinæringa for å utforme gode forskrifter som kan sørge for at næringen kan drives langsiktig og på en bærekraftig måte.