Gå til sidens hovedinnhold

Hva visste den norske regjeringen i London om hva som kunne skje med jødene i Norge?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Aftenposten 1.desember i fjor reiser styreleder Rolf Golombek og forstander Ervin Kohn en rekke kritiske spørsmål om holocaust i Norge. Ett av dem rettes mot eksilregjeringen i London, om hva de visste og hva de prioriterte under okkupasjonen.

En artikkel i Historisk Tidsskrift, nummer 3, 1994, «Eksil-Norge og jødene under 2. verdenskrig», av Ole Kolsrud, kan bidra til å belyse dette. Allerede i august 1942 ble utenriksminister Trygve Lie meddelt av sin ambassadør i Bern om hva som skjedde med jødene i tysk-kontrollerte områder. Det var ingen grunn til ikke å varsle de norske jødene om at noe tilsvarende kunne skje med dem når tiden var inne.

Norge var fra 1941 med på å bygge opp det som skulle bli FNs krigsforbryterkommisjon, men unnlot å bruke sin posisjon til å klassifisere jødeutryddelsene som krigsforbrytelser. Det var en heller lunken holdning i UD som ikke ville benytte sine informasjonskanaler til å varsle jødene i Norge om de ikke kom seg ut av landet i tide.

Trygve Lie og justisminister Terje Wold hadde forskjellige syn på saken, men det motsetningsforholdet burde ikke hindret regjeringen fra å reagere. Utenriksministeren sendte saken over til justisdepartementet med følgende kommentar: «Jødene er ikke de eneste som har vært mishandlet av nazistene»[i] . Senere ble han kontaktet av representanter for World Jewish Congress. De ville at Norge skulle bruke radioen og advare jødene i Norge, for å unngå deportasjon og den sikre død.

De fikk til svar at slike advarsler ikke var nødvendige, og at det derfor ikke var noe poeng i å appellere til det norske folk om å hjelpe.

I en kronikk i Dagbladet 27. oktober 1994, basert på Ole Kolsrud artikkel i HT, spør Karl Emil Hagelund om ikke dette var en norsk skandale. Vi vet hvordan det gikk.

[i] Ole Kolsrud «Eksil-Norge og jødene under 2.verdenskrig», HT 3, 1994, s .303.

Kommentarer til denne saken