Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg har hverken målsetting eller forhåpning om at Irene Ojala, styreleder i Pasientfokus, skal bli enig med undertegnede eller Rødt. Men det er likevel nødvendig å kommentere et par punkter i hennes lange tilsvar. https://www.nordnorskdebatt.no/nar-vil-nok-vare-nok-ogsa-for-rodt/o/5-124-107984
For alle de som er opptatt av de faktiske konsekvensene av etablering av et tredje akuttsykehus i Finnmark i Alta, skriver Irene Ojala noe viktig på slutten i sitt innlegg. Nemlig at det i realiteten vil bety nedskalering av sykehuset i Hammerfest:
«Avslutningsvis er det bare for samtlige politikere å tenke å tenke over følgende: Hvor mange pasienter fra Alta, Kautokeino og distriktene skal påføres prognosetap, og tap av år med gode liv, for å gjøre Hammerfest sykehus økonomisk bærekraftig på statens penger og pasienters misère? Når vil nok være nok, også for dere?»
I klartekst betyr dette at uten pasientene fra Alta-området er Hammerfest sykehus, med dagens tilbud, ikke liv laga. Det var også mitt poeng. Dette er uavhenging av styringsmodell for sykehusene. Derfor betyr Ojala sitt utsagn om tre likeverdige sykehus enten at både Hammerfest og Kirkenes skal nedskaleres til dagens «klinikk Alta-nivå», og at UNN i Tromsø i realiteten blir det fullverdige akuttsykehuset for Finnmark. Eller så betyr det at klinikk Alta bygges ut, og hva som skjer i Hammerfest tar ikke hun(Ojala) ansvar for. For Rødt er det imidlertid viktig å vurdere de helhetlige konsekvensene.
Irene Ojala skriver også: «At Høyre er for helseforetaksmodellen, slik vi ser den utøves i Vest-Finnmark, er vel som forventet, men at systemet ble opprettet av Arbeiderpartiet i regjering og støttes av partiet Rødt er for meg en gåte.» Når Ojala hevder at Rødt støtter helseforetaksmodellen, er dette en påstand fullstendig tatt ut av lufta, og så langt fra virkeligheten at det ikke er grunnlag for videre debatt. Rødt, og medlemmer i Rødt, har helt fra helseforetaksmodellen ble lansert på slutten av 90-tallet, og vedtatt fra 2001, stått i spissen i kampen mot den. I dag er Rødts Bjørnar Moxnes blant de fremste politikerne i kampen mot markedsstyringa av helsevesenet og helseforetaksmodellen. I den forbindelse er det også viktig å advare mot regjeringas stortingsmelding 18 (2018-2019)»Helsenæring», der målsettinga er «å skape lønnsomme arbeidsplasser i helsevesenet». For øvrig er jo de to partiene som sterkest har frontet kravet om fullverdig akuttsykehus også i Alta, Frp og Venstre, sterke tilhengere av både markedsstyring av helsevesenet og helseforetaksmodellen. Irene Ojala og Pasientfokus har tydeligvis heller ikke noe imot markedsstyringa av helsetjenestene når de nå har startet kronerulling for etablering av privat sykehus i Alta. At befolkninga i Alta-området og Kautokeino slåss for en best mulig helsetjeneste er både fullt forståelig, og har full støtte fra Rødt.