Gå til sidens hovedinnhold

Hva veier tyngst, Wilhelmsen og Myklevoll: Utbyggers økonomiske interesser eller interessene til beboerne i Kroken?

Åpent brev til ordfører Gunnar Wilhelmsen og leder av byutviklingskomiteen Tone M. Myklevoll vedrørende høyblokk-bebyggelse i Kroken Vest – reguleringsplan 1589:

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Beboere som blir berørt av planforslag 1589 var 7. april i år innkalt til naboskapsmøte av kommunen hvor utbygger Eiendomsgruppen Nord-Norge la frem sine endringer i forhold til reguleringsplan 1572. Det ble her lagt frem at utbygger fortsatt ønsker å bygge 3 høyblokker med 5 etasjer og 2 blokker med 3 etasjer, totalt 120 boenheter mot tidligere reguleringsplan 1572 på 40 boenheter.

I forbindelse med bygging og salg av de tre første blokkene Haveng og Solgry 1 og 2 i 2015-2017, var det lagt til grunn i reguleringsplanen og salgsprospektet at neste byggetrinn skulle bestå av lavblokker og rekkehus med til sammen 40 boenheter, der forutsetningen var at ny bebyggelse ikke skulle ta utsikt og sol fra eksisterende bebyggelse. Dette var også forutsetningen som lå til grunn for mange av dagens bebeboere da de kjøpte leilighetene sine.

Allerede i 2017 søkte utbygger, Eiendomsgruppen Nord-Norge, om endringer fra 40 til 130 boenheter, og fra lavblokker til høyblokker. Begrunnelsen var at det ikke var kostnadsforsvarlig å bygge bare 40 boenheter. Eiendomsgruppen Nord-Norge hadde i 2019 et resultat før skatt på kroner 10 833 000.

Eiendomsgruppen søker for 3. gang om samme endring på 4 år. Da saken var oppe til behandling i februar 2019 var det en enstemmig byutviklingskomite som sa nei til mer høyhusbebyggelse i strandsonen på Kroken Vest. Begrunnelsen for et enstemmig nei var at utbygger i planregulering 1572 hadde fått avslag på å øke høyden på de to planlagte blokkene lengst sør og at en blokkbebyggelse på 5 etasjer ville få for store konsekvenser både for de som bor i de nybygde blokkene Haveng og Solgry og de etablerte boligene på oversiden av fylkesvegen. (Alle innsigelser som var gitt finnes i dokumentene til reguleringsplan 1859, for konsekvensene av utbyggingen handler ikke bare om sol og utsikt).

Også kommunestyret sa et rungende nei til en økning av høyden på de planlagte blokkene, og viste til at det sjeldent har vært et så stort engasjement fra berørte parter og andre, som i denne saken.

I naboskapsmøtet den 7. april i år ble det stilt spørsmål til utbygger om hvorfor de nå for 3. gang fremmet endring i reguleringsplan 1572. Svaret fra utbygger var at de nå hadde laget et planforslag som er i samsvar med ønsker fra de politikerne de hadde vært i dialog med. Hvilke politikere ville de ikke oppgi. I kommunens postliste fremgår det av saksnummer 20/20374-3 at denne dialogen har vært med ordfører Gunnar Wilhelmsen og leder for byutviklingskomiteen Tone M. Myklevoll.

Jeg har følgende spørsmål til Wilhelmsen og Myklevoll:

  1. Ble forrige reguleringsplan 1859 og de innsigelsene som var kommet der gjennomgått før ovennevnte møte med utbygger?

  2. Dersom dere har fått med dere hva innsigelsene handlet om – hva er da begrunnelsen for at kommunen/politisk ledelse nå ønsker at utbygger på nytt skal fremme et forslag om bebyggelse på 5 etasjer og 120 boenheter i strandsonen når det er på tvers av hva kommunestyret sa i mars 2019?

  3. Hvilke interesser veier tyngst for de folkevalgte politikerne Wilhelmsen og Myklevoll: Utbyggers økonomiske interesser eller interessene til beboerne i bydelen Kroken?

  4. Hvordan har de negative konsekvensene gjennom et forringet bomiljø, det økonomiske tapet ved forringelse av eksisterende bebyggelse og de forutsetninger som beboere i Haveng og Solgry kjøpte under vært vurdert?

  5. Hvilken forutsigbarhet og tillitt ønsker våre folkevalgte at innbyggere i Tromsø Kommune skal ha ved kjøp av bolig i denne type utbyggingsprosjekt, når det ikke er noen fastlagte og forutsigbare forutsetninger i de planer som utbygger presenterer?

  6. Vi som har kjøpt bolig i Solgry og Haveng føler oss lurt av utbygger. Skal det være slik at det er kjøper som skal bære risikoen når utbygger hevder å ha gjort et for dårlig kostnadsoverslag eller finner ut at lønnsomheten i de opprinnelige planene er for dårlig?

Reguleringsplan 1589 har kanskje blitt litt bedre for noen beboere overfor fylkesveien når det gjelder utsikt, mens den har blitt mer negativ for enda flere beboere i boligsameiene.

Jeg håper at selv om Wilhelmsen og Myklevoll stiller seg positiv til de igjen omsøkte endringene, at alle andre folkevalgte politikere i Tromsø kommune viser at de igjen står sammen med de berørte beboerne/innbyggere i Kroken bydel og gir det samme rungende NEI som byutviklingskomiteen og kommunestyret gjorde i 2019 når saken skal behandles for 3. gang.

Kommentarer til denne saken