Hålogaland Teater (HT), en av Nord-Norges viktigste kreative tenketanker, fremfører denne våren Eugene O’Neills klassiker Lang dags ferd mot natt, og det er ikke bare tittelen som treffer en nerve i dagens Nord-Norge. Hvilken betydning har HT for Nord-Norge og hva slags betydning kan O’Neills klassiske skuespill muligens ha for oss?

Selvfølgelig skal HT underholde. Det gjør de også, både små og store. Julespill, lystspill og festspill er faste innslag på repertoaret. I nærmeste fremtid kan barn i alle aldre forlyste seg med Karius og Baktus, Tante Grusom og Dario Fos gjøglermonologer, Mistero Buffo, fremført av Kristian Fr. Figenschow. I tillegg har naturlig nok HT et ansvar for Tromsø by og Nord-Norge selv, noe Pussycats! og Utvik Senior gjenspeiler på ulike måter. Så man kan jo lure litt på de mulige relasjonene mellom et bekmørkt amerikansk skuespill fra 1940 med handlingen langt til USA’ østkyst i 1912 og vår egen landsdel våren 2023.

Sjelden har et skuespill fremvist fremmedgjøring, skyldfølelse og frykt for fattigdom med slik psykologisk innsikt og dramatisk kraft som Eugene O’Neills klassiker fra 1940: Lang dags ferd mot natt. Familien Tyrone – ekteparet James og Mary med de voksne sønnene James jr. og Edmund – sliter i lag og hver for seg. I dette eksplosive kammerspillet som utspiller seg på familiens sommervilla en augustdag i 1912 overskygger farens alkoholisme, morens morfindrevne depresjon og sønnenes aggressive dekadanse familiens kjærlighet, samhold, initiativ og talent. Dramaet skrider sakte fremover, vi får stadig bedre innsikt i karakterenes motivgrunnlag og bakgrunn, og situasjonen blir stadig mørkere. Hvorfor går de slik til grunne? Kan situasjonen snus?

En av de opplagte grunnene til familiens problemer er den alkoholiserte farens prioritering av karriere, velstand og eiendom. I første omgang fremstår han som en selvsentrert mannssjåvinist, karrierejeger og overmotivert materialist. Hans status som stjerneskuespiller og hans virksomhet som eiendomsinvestor får opplagte konsekvenser for familien, men dramaet avdekker dypere lag og videre dimensjoner. Som utvandrer fra et utsultet, undertrykket og underutviklet Irland på 1900-tallet, sitter frykten og skammen for ‘fattighuset’ spikret i sjela hans: familiens velstand kan aldri bli god nok til å forsikre seg mot tilbakeslag. Kombinasjonen av den irske bakgrunnen og den amerikanske drømmen rammer James med dobbelt kraft. Disse kreftene frembringer også større forståelse for familieoverhodets holdning. Likevel, James Tyrones intensjoner om å sikre familien økonomisk blir virkelig formørket av hans eget ego og mange tvilsomme valg. Er han virkelig en uhelbredelig pengepuger? Hvilke valg vil han ta når natta er over?

Moren, som sønnene, lider under farens dominans. Hennes bakgrunn ser også ut til å hemme henne i hennes nye tilværelse. Som tidligere novise i et irsk kloster står ofte livets realiteter i kontrast til ideelle tanker og religiøs forpliktelse. Hun er martret av skyldfølelse for familiens ulykksalige situasjon, og hennes hengivenhet slår tilbake på henne selv. Oppofrelsen for mannen og dedikasjonen til barna leder til hennes egen selvutslettelse. De religiøse føringene blir ødeleggende for henne selv, spesielt i mannsdominerende familie- og samfunnsrelasjoner. Vil hun klare seg?

James jr. og Edmund, familiens fremtid, sliter med tilværelsen til tross for sine muligheter. James jr.s utfartstrang og Edmunds talent for kunst ligger latent i familien, men foreldrenes forhold lammer deres eget initiativ. Hjemsøker forgjengernes synder barna? Kan de skape en bedre fremtid eller er det for sent?

Kompleksiteten og paradoksene er mange i dette kammerspillet. Langt på vei blir James og Marys valg i Amerika drevet og formet av deres irske bakgrunn og langt på vei oppnår de den amerikanske drømmen, i alle fall i James’ øyne. Kanskje er denne oppnåelsen, som den franske filosofen Jean Baudrillard foreslår, langt mer tragisk enn drømmen i seg selv? I alle fall muliggjør Tyrones karriere og materielle velstand deres alkoholiserte, rusavhengige og dekadente livsførsel. Likeledes er James og Mary på kryssende kurs: han realiserer, til en høy pris, mange av sine idealer, hun sliter med konstant skyldfølelse for ikke å leve opp til sine. Anslagene til tragedie er mange. Vil Tyrone-familien, i lag eller enkeltvis, klare å snu sin dystre situasjon?

O’Neills hovedverk ble tildelt Pulitzer-prisen i 1957, og stykket står som en bauta på Broadway, og som en klassiker i kanon. Dramaets dato, august 1912, henviser til en tid da Amerika gikk gjennom en progressiv periode med sosiale omveltninger, kvinnekamp og Titanic-tragedien like før første verdenskrig . O’Neill skrev stykket i 1939-40, da USA hadde gått gjennom de glade 1920-årene og børskrakket i 1929, og Pearl Harbor og andre verdenskrig var like om hjørnet.

Stykket vibrerer også med kunstnerisk kunnskap og kraft. Aristoteles ville temmelig sikkert applaudert dramaturgien, og Strindberg anerkjent de sterke spenningene i de små rom. Ibsens Hedda Gabler åpnet en ny dramatisk verden for O’Neill i en alder av 20 år. På Hålogaland Teaters scene kan stykket opplagt ses i sammenheng med tolkningen av tidligere klassikere, for eksempel Evripedes sitt Medea i fjor høst og Shakespeares Hamlet i 2012 og Kong Lear i 2014, tre tankevekkende oppsetninger for vårt eget liv og eksistens her i nord. I vårens samspill på HT er det høyst tenkelig at Lang dags ferd overlapper i tanker, engasjement og tematikk med Underground Birds så vel som Mistero Buffo.

HT har også ansvar for teaterkunsten selv, og for alle teaterinteresserte. Lang dags ferd mot natt ivaretar denne vedvarende fasinasjonen med kreative forestillingsevner og dramaturgi – dramatikk som skaper ideer langt utover scenekanten. O’Neills klassiker skaper et tankerom for vår egen situasjon i Nord-Norge i dag. Det blir spennende å se hvordan teatersjef og regissør Egill Pálsson, vår lokale kunstner Ragnar Olsen og HT-ensemblet gjenskaper O’Neills mørke kammerspill for vår egen tid og vårt eget sted. O’Neills klassiker lever videre. Tilværelsen kan tidvis være tung og mørk, i Nord-Norge som andre steder. En lang dags ferd mot natt reflekterer over valg, verdier og muligheter som kan gjøre den lysere.