Gå til sidens hovedinnhold

Hva om skjevfordeling av vaksiner ble bestemt fra et ståsted utenfor Oslo?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det har florert med ulike begrunnelser for geografisk skjevfordeling av vaksiner fra regjering og helsemyndigheter de siste ukene. Jeg har tidligere påvist i nordnorskdebatt, og i intervju med E24, at FHIs modeller slett ikke viser at skjevfordelingen fører til redusert sykdomsbyrde nasjonalt, så her skal jeg la dette spørsmålet ligge.

Et annet argument som føres er at smitten har «bitt seg fast» i Oslo-regionen, og at de utvalgte 24 kommunene derfor trenger å bli skjøvet fram i køen for å sikre mer synkron gjenåpning av landet. Det er hevet over tvil at denne regionen hadde større smittetrykk fra november i fjor og fram til toppen i midten av mars i år, men gjennom våren har smittetrykket sunket langt raskere i Oslo og omkringliggende kommuner enn den har gjort i resten av landet.

For eksempel var gjennomsnittlig antall smittet per dag i Oslo i mars omkring fire hundre, mens det ligger på rundt seksti nå, altså en nedgang på 85%. I landet som helhet falt smittetallet fra rundt tusen til fem hundre, altså en 50% nedgang. Hvis vi trekker Oslo-tallene fra de nasjonale tallene, får vi at "resten-av-Norge" hadde en reduksjon på bare 27%. Oslo hadde altså tre ganger så høyt prosentvis fall i smittetallene som resten av landet i denne perioden.

Dette raskere fallet i smitten skyldes ikke skjevfordeling av vaksiner, men strenge lokale restriksjoner. Det har riktig nok vært en 20% skjevfordeling over tid, og den kan ha hatt en viss effekt på antall innleggelser i Oslo, men ikke på smittetallene. De som har vært prioritert for vaksiner i perioden er gruppa over 65 år, som i svært liten grad har bidratt til smittespredning.

Et mål for det aktuelle smittetrykket er antall registrerte tilfeller per hundre tusen innbyggere over de siste 14 dager. Den 11. juni var dette tallet 64 i Norge som helhet, mens det var 88 for regionen som omfattes av de 24 prioriterte kommunene. Smittetrykket er altså fortsatt 38% høyere i disse kommunene enn landsgjennomsnittet, selv om trenden indikerer at dette vil jevne seg ut i løpet av kort tid.

Men kan dette rettferdiggjøre at akkurat disse kommunene blir prioritert? Kan det ikke tenkes at et annet utvalg av kommuner ville gitt større effekt i dagens situasjon?

Som et lite tankeeksperiment har jeg plukket ut de 24 kommunene i resten landet med høyest smittetrykk og satt dem opp i en tabell som jeg har sammenliknet med tilsvarende tabell for de prioriterte kommunene.

Tabellene viser antall tilfeller de siste 14 dager og antall tilfeller per hundre tusen innbyggere. De prioriterte kommunene omfatter 31% av Norges befolkning, mens den «alternative» lista (distrikts-lista) bare omfatter 14%, fordi det er mange små kommuner med høyt smittetrykk. Det totale antall tilfeller i de prioriterte kommunene er 1466, med 88 tilfeller per hundre tusen, som nevnt ovenfor. Det overraskende er at kommunene på distrikts-lista har nesten like mange tilfeller (1189) fordelt på halve folketallet, som gir 156 tilfeller per hundre tusen. Det betyr at smittetrykket i denne alternative lista over kommuner utafor Oslo-regionen er nesten dobbelt så høyt som i den prioriterte regionen.

Det er også interessant at hvis man lagde ei liste av 24 kommuner i landet som helhet med høyest smittetrykk, så ville bare fire av kommunene på den prioriterte lista komme med, nemlig Vestby, Oslo, Eidsvoll og Lillestrøm.

Ved å skjevfordele vaksiner til den alternative lista ville man oppnå to fordeler i forhold til den nåværende strategien. Fordi disse kommunene bare har halve folketallet, ville antall vaksiner til skjevfordeling halveres. Og vaksinene ville bli fordelt til kommuner med gjennomsnittlig dobbelt så høyt smittetrykk som de som begunstiges i dag.

Jeg er selvsagt klar over at den statistikken jeg presenterer her vil bli møtt med argumenter som at det ikke bare er smittetrykket i dag som har betydning for prioriteringen, men den store folketettheten og mobiliteten mellom kommuner i Oslo-regionen og tiltakstrykket som regionen har opplevd over tid.

Disse argumentene svekkes imidlertid av det faktum at Oslo-regionen nå lever under et markant lavere tiltakstrykk enn mange av kommunene på den alternative lista og av at smittetrykket over tid har avtatt langt raskere i Oslo-regionen enn i resten av landet.

Slike tanker er utenkelige i Oslo, men gir mening andre steder. Fortellingen om at den rådende strategien utelukkende er basert på objektive faglige kriterier er det liten grunn å feste lit til. Svarene avhenger av ståsted, og her er det Oslo-perspektivet som har vært enerådende. Dette må vi gjøre noe med.

Kommuner som får 45% fler doser

Smittetilfeller de siste 14 dager

Smittetilfeller de siste 14 dager per 100 tusen innbyggere

Vestby

39

213

Oslo

922

132

Eidsvoll

30

115

Lillestrøm

85

98

Bærum

108

84

Lier

21

77

Drammen

71

70

Lørenskog

30

70

Nannestad

10

68

Rælingen

12

64

Nesodden

12

61

Asker

37

39

Ås

8

39

Rakkestad

3

37

Ullensaker

14

35

Skien

17

31

Nordre Follo

17

28

Indre Østfold

12

27

Nittedal

6

25

Enebakk

2

18

Fredrikstad

5

13

Sarpsborg

5

9

Råde

0

0

Halden

0

0

Totalt for alle 24 kommuner

1466

88

For hele landet

3410

64

Folketallet i de 24 prioriterte kommunene er 1.67 millioner, eller 31% av Norges befolkning.

Alternative 24 kommuner som får flere doser

Smittetilfeller de siste 14 dager

Smittetilfeller de siste 14 dager per 100 tusen innbyggere

Hammerfest

130

1147

Nærøysund

51

532

Rennebu

10

408

Lyngdal

29

277

Måsøy

3

250

Kristiansand

246

219

Tynset

12

217

Karlsøy

4

184

Ringebu

8

182

Midtre Gauldal

11

176

Øyer

8

157

Larvik

70

147

Færder

37

137

Frøya

7

135

Tønsberg

74

130

Sandefjord

83

129

Osterøy

10

124

Hamar

36

114

Saltdal

5

108

Trondheim

223

107

Alta

21

101

Time

19

99

Tromsø

74

96

Stord

18

95

Totalt for alle 24 alternative kommuner

1189

156

Folketallet i de 24 alternative kommunene er 0.76 millioner, eller 14% av Norges befolkning.

Kommentarer til denne saken