Gå til sidens hovedinnhold

Hva med Nye Troms?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er et veldig fokus på Finnmark, eller det som skal bli Nye Finnmark. Ofte med en negativ vinkling: Hvordan skal det nye fylket klare seg? Med en formidabel gjeld, med et synkende folketall, med kystsamfunn som avfolkes, med stort frafall i videregående skole, med et truet tjenestetilbud, med små kapitalmiljø, med manglende kompetanse i næringslivet, og kanskje også uten Alta. Hvordan skal det gå?

Vel, Nye Finnmark har mange utfordringer. Men det har fylket alltid hatt. Men utfordringer er til for å løses. Det krever gode ledere i politikk og næringsliv, og ikke minst engasjerte sentrale myndigheter som er villige til å satse. Jeg har betraktet tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark som et politisk overgrep. I kjølvannet av sammenslåingen er ikke utfordringene blitt mindre.

Men hva med Nye Troms? Det er lite fokus på Nye Troms. Eller tenker man at Troms blir som før når fylkene skiller lag? Det gjør det ikke. Også Troms møter en ny hverdag. Hva med utfordringene i Troms? Er ikke utfordringene i Troms også formidable? Har ikke Troms mange av de samme utfordringene som Finnmark? Troms er mye mer enn bare Tromsø. Riktig nok har Troms byen Tromsø som i folketall er omtrent som Finnmark fylke med universitet og regionsykehus, og som har opplevd en enorm vekst. Men er ikke Tromsø for distriktene i Troms også en utfordring? Virker ikke Tromsø som en magnet på distriktene og bidrar til større sentralisering i fylket og avfolking av bygdene og gjør dem til tapere?

For meg ser det ut som om de som tapte kampen om storfylket Troms og Finnmark, nå fremstiller Finnmark som en taper. Da overser man det store engasjementet som har vært i fylket mot sammenslåing. Men også i Troms var motstanden mot sammenslåing stor. Derfor har begge fylker nå grunn til å feire. Jeg ser det som en demokratisk seier at fylkene nå skiller lag og har aldri trodd på det politiske budskapet om at en sammenslåing og større enheter skulle gi mer demokrati. Alt tyder på det motsatte.

Samarbeid over fylkesgrensene er ikke noe nytt. Det har man gjort før sammenslåingen. Men i det korte samlivet mellom Troms og Finnmark har man måttet samarbeide tettere enn før. Det kan man dra fordeler av i fremtiden. Kanskje kan de erfaringer man har gjort, føre til større samarbeid mellom Nye Troms og Nye Finnmark, i fred og ro og i respekt for hverandre uten drakamp mellom Tromsø og Vadsø. At Alta har en hang til å se over grensene mot sør, er ikke så rart. Er det ikke det som skjer overalt i nord? Man vender ryggen mot hverandre og ser sørover. I stedet kunne man snu seg mot hverandre og styrke hverandre. Utfordringene er mange: En ny fiskeripolitikk som ikke avfolker kysten, revitalisering av kysten som transportåre fra vei til båt, oppbygging av en sunn turistnæring, styrking av et kulturliv som bygger på fylkenes flerkulturelle tradisjoner, industrielt og folkelig samarbeid mot øst for å nevne noe. Den utfordringen gjelder også dem som vi har valgt til å sitte på Stortinget på våre vegne.

Jeg har tro på Nye Troms og Nye Finnmark. Hvis folk skal bli her eller få lyst til å flytte tilbake, nytter det ikke med planer og tiltak som kan realiseres først om to-tre generasjoner. Det er behov for handlekraft nå.

Kommentarer til denne saken