Minus og minus, naiv og arrogant, nedstemt og næringsfiendtlig. FPU-leder Anders Yttervoll er på offensiven når han inviterer til debatt om ny forbindelse til Kvaløya. Ser vi bort fra unødvendige karakteristikker og en debatt-tone som ikke egentlig holder mål, er det gøy å diskutere saken med noen med tydelig engasjement. Derfor vil jeg utfordre han litt videre.

Innleggsforfatteren skriver at det planlegges 2000 nye boliger på Håkøya. Det er nesten rett. Nord-Gruppen AS planlegger for 2000 nye boliger i Håkøybotn, som de selv har uttalt at forutsetter vedtak om en Håkøyforbindelse. Det er fint at utbyggere ønsker å investere i boligbygging i Tromsø, det trenger vi. Dessverre forholder ikke utbygger seg til kommuneplanen og arealplanen, og dens rammer og regler. KPA sier blant annet at «utbygging skal skje konsentrert og med god tilknytning til kollektivtransport», og gjennom verneplan for matjord skal vi sikre nok og gode landbruksarealer til å møte framtidas behov. I tillegg viser Statens vegvesens byutredning for Tromsø at en Kvaløyforbindelse via Håkøya vil innebære et behov for høyere bomtakster, for å nå nullvekstmålet. Summa summarum er det lite som veier for utbygginga i akkurat det området.

Så må vi selvfølgelig sørge for nok boligbygging i knutepunktsområdene. SV, AP, SP og MDG sier ja til samtlige planer som holder seg innenfor rammene i KPA. Derfor bygges det hundrevis av boliger på Vervet, på Norrøna og på Fagereng, og det er gitt tillatelse til å bygge eneboliger i Kvaløyvågen og på Storelva. Det mangler per i dag ikke områder for utbygging. En Kvaløyforbindelse via Selnes vil kunne åpne for ytterligere utbygging på eksisterende Kvaløysletta, og nordover forbi Slettaelva.

Mener FrP at vi blindt skal si ja til samtlige planer som fremmes av det private? Skal én utbyggers ønske bestemme at Tromsøs innbyggere skal betale ekstra for en tunnel til flere milliarder? Hvorfor skal denne ene utbyggeren veies over befolkninga på Kvaløysletta for øvrig?

Utredninga av alternative forbindelser stolte ikke FRP på i 2015 heller. Det er ikke uvanlig at FrP fornekter offentlige utredninger- det er nettopp derfor byggingen av E8 i Ramfjord ble trenert i mange år, fordi FrP krevde ei ny utredning av østre alternativ. På de årene har kostnadene for utbygginga skutt i været. Jeg mener utredninga fra 2015 enda er relevant for dagens behov, som er å bygge nok boliger og bygge dem i områder som åpner for bruk av buss, gange og kollektiv, slik at vi når nullvekstmålet som har bred politisk forankring både nasjonalt og lokalt.

Næringslivet i Tromsø ønsker en byvekstavtale. Allerede i 2014 kom en rapport fra Næringsforeningen i Tromsø-regionen som viste at byens bedrifter samlet bruker 650–700 millioner kroner årlig på køståing. Siden da har Tromsø økt i innbyggertall, mens det har skjedd minimalt på utbedringa av vegnettet. Da FRP i 2019 vedtok å trekke støtten til alle landets bypakker, uttalte lederen i NHO Arktis at det ville være katastrofalt for Tromsø om vi gikk glipp av byvekstavtalen, med enorme konsekvenser for næringslivet og mulighetene for å skape nye arbeidsplasser.

Det er helt legitimt at FrP ønsker at staten alene skal finansiere en ny forbindelse til Kvaløya, via Håkøya. Jeg ønsker dem lykke til med å selge inn prosjektet. Jeg tror ikke staten vil bla opp penger for å bygge en bilbasert bydel, uforenelig med nullvekstmålet, kommuneplanen og deres egne utredninger.

Så kan innleggsforfatteren bare fortsette med sin cherrypicking i kommentarfelt med påstander om bruhøyder, vind og det som ellers måtte få ei parallell bru til å virke håpløst, til tross for utredninger og uttalelser fra fagpersoner som sier det motsatte. Jeg kunne lagt meg på samme linje og argumentert for konsekvensene av en tunnelbrann, men jeg tror debatten tjenes bedre av redelig diskusjon om byutvikling, klima og miljø. For meg handler diskusjonen bru eller tunnel om hvordan vi kan planlegge et Tromsø for framtida. Jeg vil gjerne høre mer om Høyresidens tanker om utviklingspotensialet på det Kvaløysletta vi har i dag.

Om referansen «oss dødelige» skal hamle opp mot Arbeiderpartiets «vanlige folk» vet jeg ikke, men jeg håper vi kan unngå retorikken som skal ha det til at de som jobber på rådhuset, i administrasjonen eller som politikere, ikke kjenner til forholdene utenfor byggets fire vegger. Jeg er oppvokst på Kvaløysletta, har både busskort og førerkort, har gått på skole i nedslitte lokaler på Kvaløysletta ungdomsskole, har hatt sommerjobb på Kvaløysletta sykehjem og har vært aktiv i flere av bydelens idrettslag. Det løftet Kvaløysletta får med ny ungdomsskole og tilhørende utearealer, ny flerbrukshall og de tiltakene som gjennom byvekstavtalen skal få bussen raskere fram, vil bety enormt mye for de ni tusen innbyggerne på Kvaløysletta i dag, og alle de som skal ha glede av boligbygginga vi muliggjør for framtida i eksisterende områder.

FRP og FPU snakker om det som er galt med Tromsø, og vil samtidig stoppe det viktigste prosjektet vi har for å utvikle oss til noe bedre. Det henger ikke helt sammen.