Gå til sidens hovedinnhold

Hva kan vi lære av koronabølgen i India?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Beretningene om kaos og ufattelige lidelser i kjølvannet av den voldsomme koronabølgen som har skyllet over India de siste ukene forskrekker mange, og er en påminnelse om at denne pandemien på langt nær er over. Mange frykter at India er rammet av en ny mutant som er mer smittsom enn de som sirkulerer hos oss nå, og som vil kunne føre til liknende tilstander når denne mutanten får fotfeste i Europa.

Folkehelseinstituttet sier at vi foreløpig ikke vet nok om egenskapene til denne mutanten, men ved å se litt nærmere på utviklingen av den indiske smittebølgen tror jeg ikke det er noen grunn til å tro at denne versjonen av viruset er spesielt mer smittsom enn den britiske som nå dominerer i Norge.

Det som er spesielt i India er at smitten har fått vokse uhindret med en doblingstid på ti dager i en lang periode fra tidlig i mars til slutten av april. Denne vekstraten svarer til et R-tall på omkring 1.5, som er betydelig lavere enn vi hadde i Norge i midten av oktober i fjor og bare litt høyere enn vi hadde i begynnelsen av mars i år. Det indiske problemet er altså ikke at smitten har vokst spesielt raskt, men at den har fått spre seg uten begrensninger over så lang tid.

Smittetallene i India begynte, i likhet med i Norge, å vokse langsomt i midten av februar. I Norge tok imidlertid myndighetene grep, og etter en måned pekte smittetallene igjen nedover, mens de bare vokste i India. Fra midten av mars til i dag er smitten i Norge mer enn halvert, mens den i India er mer enn tidoblet. Den siste uka har imidlertid smittekurven i India flatet ut, og den vil komme til å avta framover. Det viser at landet råder over midler til å bringe smitten under kontroll, de har bare blitt anvendt altfor seint.

Forskjellen mellom Norge og India er altså først og fremst at vår regjering er villig til å sette inn mottiltak før konsekvensene av selve sykdommen begynner å lamme kritiske samfunnsfunksjoner. Vi har altså lite å frykte fra den indiske virusvarianten så lenge regjeringen lytter til ansvarlige helsemyndigheter og ikke lar seg presse av akademiske lobbyister bestående av jurister, filosofer, samfunnsvitere og samfunnsmedisinere som proklamerer at tiltakene fratar oss grunnleggende friheter og påfører samfunnet større skader enn de potensielle skadene fra sykdommen sjøl.

Denne lobbyen kommer nok til å fortelle oss at indisk samfunnsstruktur er så forskjellig fra den norske at det er meningsløst å overføre erfaringer fra India til Norge, men jeg tror det er feil. Smittebegrensende tiltak må selvsagt ta utgangspunkt i lokale forhold, men de grunnleggende prinsippene er universelle. Smitte kan kontrolleres i både rike og fattige land uten at samfunnet går i oppløsning og uten å bryte med grunnleggende rettigheter og demokratiske prinsipper. Men ukontrollert smitte kan bringe ethvert samfunn til sammenbrudd, uansett hvor rikt og avansert det er i utgangspunktet. Hvis det er noe den indiske tragedien har lært oss, så er det hva vi kan ha i vente hvis vi ikke gjør tiltak mens det ennå er tid. Det meste dreier seg om å handle i tide, slik jeg har beskrevet i en ny artikkel i Environmental Research and Public Health (https://www.mdpi.com/1660-4601/18/9/4484).

Selv om vi antagelig ikke har noe spesielt å frykte fra den nåværende indiske virusvarianten, er det all grunn til å være på vakt mot nye mutasjoner. Det at så mange over hele verden er smittet på samme tid gjør at viruset muterer i et voldsomt tempo, og at kontroll av smitten innenfor et lands grenser er utilstrekkelig på lengre sikt. Den andre lærdommen vi kan trekke av den indiske smittebølgen er derfor at kampen mot viruset ikke er vunnet før alle land gis muligheter til å bringe smitten under kontroll. Vi må bekjempe vaksinenasjonalisme og regjeringers knefall for legemiddelindustriens monopoler.

Hvis den norske regjeringen skal kritiseres på dette området, bør det ikke være for å ha vært for slappe til å skaffe vaksiner til Norge, men for unnfallenhet når det gjelder kampen for å oppheve patentrettigheter som bremser forsyningen av vaksiner til fattige land.

Kommentarer til denne saken