Gå til sidens hovedinnhold

Hva kan vi lære av Bø?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bø i Vesterålen er ettertrykkelig satt på kartet i riksmediene. Det er historien om en distriktskommune som har skjønt å spille på lag med næringslivet. Det gir inspirasjon i hele bygde-Norge. Men ikke uventet er venstresiden snar ute med janteloven.

Det har pågått en sentralisering i Nord-Norge siden 1960-tallet som består i at folk har flyttet fra bygder inn til byer, samtidig som folketallet for landsdelen ikke har holdt helt tritt med landet samlet sett.

Det er direkte historieløst av Klassekampens Bjørgulv Braanen å legge skylden for denne langvarige trenden på regjeringen som har styrt de siste syv årene. Men Braanen får også støtte fra den ellers næringsvennlige Skjalg Fjellheim i Nordlys. Det vi kan si med sikkerhet i et historisk perspektiv er at gode tider for næringslivet og lav arbeidsledighet i distriktene har bremset både urbanisering og fraflytting fra landsdelen. Det kan legges til at Nord-Norge går godt under Solberg-regjeringen på de fleste indikatorer.

Uttrykket «staten har forlatt oss» handler om en erkjennelse for Bø-samfunnet, som er lik for mange andre distriktskommuner i landet. Utflytting av statlige arbeidsplasser er bra og bør fortsette - men det er ingen redning. Det er flyttet ut godt over 1000 statlige forvaltningsjobber fra Oslo til distriktene de siste årene. Men det utgjør bare 3,5 stilling fordelt på de 283 distriktskommunene vi har i landet. Det er å lure folk å påstå at dette virkemiddelet alene skal snu befolkningsutviklingen i distriktskommuner.

I det lille kystsamfunnet i Bø har man lyttet til næringslivets behov. Spilt på lag med dem. Bedriftseiere peker på at formuesskatten er en trippel-beskatning som medfører unødig risiko, favoriserer utenlandske konkurrenter, og straffer norsk eierskap. Når denne skatten er kraftig kuttet i Bø, har det bragt oss fra en teoretisk skattedebatt til målbare resultater. Næringsaktører strømmer til og de vil satse og gi merverdi til samfunnet i havgapet.

Arbeiderpartiet har måttet gripe til et halmstrå. Det er regjeringen som sulteforer kommunene, hevder Bjørnar Skjæran. Det er en underlig påstand når vi vet at de fleste distriktskommuner hadde enorme underskudd og ble satt på Robek-lister under de rød-grønne. Nå er det en sunn kommuneøkonomi hvor vi også har fått i stand ekstra inntekter fra havbruksfondet.

Utviklingen i Bø har inspirert mange i distriktene. Det er slett ikke tilrådelig for alle kommuner å gjøre nøyaktig som Bø. Men det er verdt å spørre hva vi kan lære av pågangsmotet deres. Kan det være et utstillingsvindu for distriktspolitikk som fungerer? Det er minst tre lærdommer å merke seg.

For det første viser erfaringene i Bø at det lønner seg å spille på lag med næringslivet. Privat næringsliv skaper jobber som gir ringvirkninger for hele lokalsamfunnet. Det nytter ikke å bo på verdens vakreste sted når man ikke har noe å leve av, et givende og godt betalt arbeid. Mens venstresiden tror distriktene trenger mer beskatning og høyere avgifter, tror vi i Høyre på det motsatte. Vi må faktisk spørre bedriftene selv hva som skal til for at de skal lykkes. Da er det ikke ett prosentpoeng lavere selskapsskatt i «distriktene», som Senterpartiet hevder. Næringslivet selv og NHO peker på formuesskatten, blant annet.

For det andre trenger vi en aktiv stat som leverer på det som gir mer verdiskaping; veier, sjøtransport, bredbånd, luftfart. Og på sikt mer bane i nord. Dette er grunnleggende for å skape mer i distriktene. Regjeringen har tatt igjen etterslepet på veier fra de rød-grønne og bygger nå mer enn noen gang i nyere tid. Den massive satsingen på infrastruktur må fortsette og forsterkes. Og det offentlige tjenestetilbudet i distriktene - fra utdanning til helse - kan ikke stå tilbake for noe.

For det tredje må vi utvikle en større tjeneste- og finanssektor i distrikts-Norge. Vi trenger økt tilgang på kapital, flere hovedkontorer, og generelt mer norsk privat eierskap i nærheten av der verdiskapingen i dette landet faktisk skjer. Arbeiderpartiet og Senterpartiets retorikk om å ikke «selge ut Norge», lyder svært hul. Selv står de med den aller største salgsplakaten til utenlandske investorer, når de vil øke formueskatten: Kom og kjøp. Her skattlegger vi bare norske eiere. Dere går fri!

Når en kommune i Nord-Norge tør å gå en annen vei, og skaper resultater, da er venstresiden på hugget. Det er selvfølgelig ikke korrekt å jobbe på lag med næringslivet i distriktspolitikken. For vi skal helst rope på «han stat». Reaksjonen er ikke uventet fra den kanten, siden de selv kun eier problembeskrivelse og ingen løsninger, enten man har rød eller grønn farge. Eller tilhører kommentariatet.

Høyres distriktspolitikk handler om å skape verdier og livskraftige lokalsamfunn. Ikke noe sted har vi bedre forutsetninger for å lykkes med det enn i Nord-Norge når det offentlige og private spiller på lag. Lykkes vi med det, så lykkes vi også med å finansiere velferden for fremtidige generasjoner.

Kommentarer til denne saken