Først ut var stortingsrepresentant for AP, Ingvild Kjerkol. Hun mener vi har penger nok til å kunne kjøpe oss fram i vaksinekøen. Hun vil altså at vi «rike» skal skaffe oss vaksine for å kunne vaksinere hele vår befolkning lynraskt. Vaksine er mangelvare – der er ikke nok til alle. Ingvild Kjerkol mener altså at vi skal oppføre oss som skruppelløse kapitalister og kjøpe vaksinen ut av hendene på de «fattige landene». Det harmonerer dårlig med AP´s politikk om at penger ikke skal bestemme helsetilbudet vi får og deres slagord om «solidaritet».

Det er ofte lite samsvar mellom liv og lære! Mer forståelig er det at Sylvi Listhaug vil åpne oljefondet for å kjøpe oss fram i køen. Hun er så PR-kåt at hun gjør hva som helst for å slippe til på Dagsrevyen. Hun bærer sitt gullkors og nøler ikke med å bekjenne sin kristne tro. Også her ser det ut til å være langt mellom liv og lære. Å dobbel-sikre oss vaksine på bekostning av andre harmonerer dårlig med Bibelens ord om at «du skal elske din neste som deg selv». Der er ingen grunn til at vi skal kjøpe vaksiner ut av hendene på mindre ressurssterke. Vi har et av verdens beste helsevesen og i tillegg vil vi få vaksinert de mest utsatte i løpet av 2-3 mnd. Det må holde for oss.

Folkehelseinstituttet etablerte en ekstern ekspertgruppe for etikk og prioritering. De påpeker at prioriteringen av vaksine skal baseres på fem verdier; likeverd, velferd, likhet, tillit og legitimitet. Likeså gir de fem rangerte mål; 1) Redusere risiko for død, 2) Redusere risiko for alvorlig sykdom, 3) Opprettholde essensielle tjenester og kritisk infrastruktur, 4) Beskytte sysselsettingen og økonomien og 5) Gjenåpne samfunnet.

Jeg kunne ikke høre noen motforestillinger da rapporten ble fremlagt og vaksinene var langt unna. Bråket kom da de første vaksinestikkene skulle settes. Da forsvant solidariteten og egoet tok inntok førersetet.

«Meg og mitt» ble umiddelbart det viktigste og gamlinger og skrøpelige må gjerne dø bare jeg – samfunnets krumtapp - får vaksinen først. Jeg kan se at helsepersonell som henter, pleier og behandler koronapasienter bør stå langt framme i køen – men ikke lengre fram i køen enn at liv spart ved at de holder seg friske er høyere enn liv tapt fordi de ikke fikk vaksinen!

I første fase av pandemien sto en alvorlig Helse- og omsorgsminister Høye fram på tv og oppfordret fold om å løpe til legen. Fastlegene satt arbeidsledige på kontoret og tvinnet tommeltotter og venterommene var tomme. Folk prioriterte å holde seg koronafriske framfor å løpe til fastlegen med bagateller. «Bagateller» fordi jeg er sikker på at alle som følte at de virkelig trengte lege oppsøkte lege – de fleste er fornuftige mennesker.

Det er da umusikalsk at den første som blir prioritert til vaksinering i Bodø var en 44-årig fastlege. Hun fikk vaksinen som var øremerket risikogruppen og som kunne ha reddet livet til en sårbar pasient. Hun fikk vaksinen på bekostning av pleiere på sykehjem som både har stor risiko for å bli smittet på jobb og som i tillegg står i fare for å kunne smitte sårbare pasienter. Hun fikk vaksinen på bekostning av rengjørere som holder sykehjemmene smittefrie og drosjesjåfører som kjører koronasmittede til testing. Her er det tydeligvis noen som ikke har vært voksen nok for sin jobb.

Vi er ikke tjent med at enkelte grupper skriker seg fram i køen. Vi har klare mål – vi skal redusere risiko for død og alvorlig sykdom. Dersom enkelte personer skal prioriteres må det være fordi det er en sannsynlighetsovervekt for at det mer effektivt reduserer død og alvorlig sykdom.