I økonomiske trange tider presterer NRK TV det kunststykket å sende 6-7-8, alt etter som, reportere/journalister for å dekke VM i skiskyting og VM på ski. (I tillegg kommer alt av teknisk personell).

Syv-åtte stykker som stort sett alle snakker om det samme, det vil si føreforholdene, om valg av skismurning, om plasseringer i forrige års VM, om været, om været, om været, og sist, men ikke minst: Det obligatoriske spørsmålet til en løper, som nettopp har vunnet VM:

«Hva føler du nå?»

Kjære journalist, du med tre-årig høyskoleutdanning i journalistikk, og 10 års arbeids-erfaring fra NRK-sporten: Er det ikke på høy tid, at vi som seere slipper akkurat det spørsmålet? Vi vet nemlig hva en vinner føler, vi vet hva hun/han som tapte/ramlet føler, og vi vet hva en som havnet sånn ca. midt på resultatlista, føler.

Igjen og igjen, år ut og år inn, får vi seere selvsagt stort sett de samme svarene fra utøveren, for hva skal en stakkars skiløper svare på et slikt erke-dumt spørsmål? Og hva verre er: Etter et slikt banebrytende intervju settes det så over til tre andre journaliser/ekspertkommentatorer, som har fått det ærefulle, og uhyrlig vanskelige oppdraget, å tolke løperens svar. Det er da en av disse journalistene kan finne på å komme med følgende knivskarpe analyse:

«Det var ikke vanskelig å se at NN følte både en stor lettelse og glede etter å ha blitt verdensmester.»

Hva i alle dager er poenget med å stå å lire av seg slike selvfølgeligheter?

I en tid hvor all nødvendig informasjon om løpet kommer fortløpende på skjermen, klarer altså NRK å sende hele 7-8 kommentatorer til de ulike konkurransene. Hørte jeg ordet paradoks? Nei, la meg få tilbake Bjørge Lillelien, mutters alene i boksen.

Under skiskytter-VM ble vi fortalt at det var godt vær, og dårlig vær. I tillegg til at en reporter for ørtende året på rad stod og sa «midt i», eller «grove bom høyre». Kjære reporter, og kjære NRK: Vi som følger med på skjermen, ser de samme blinkene, til og med i nærbilde! Kjære NRK: Gi meg en god grunn til at dere må sende en person halve jorda rundt, i full stilling, for å si «midt i»?

Ellers var alle de 7 reporterer manisk opptatt av at Thingnæs Bøe skulle vinne alle 7 gullmedaljene i mesterskapet. Det gikk ikke en eneste dag uten at vi ble påmint dette utrolig spennende, journalistiske poenget. Mas, mas, mas!

Under sprintøvelsen for herrer under VM på ski, var en av ekspertene sendt ut til løypas høyeste punkt, der hun minst 20 ganger måtte svare på det samme spørsmålet; Hvordan synes du den norske løpere NN ser ut, og hvordan er løypeforholdene. Hver gang fikk vi følgende oppsiktsvekkende melding fra eksperten: «Jeg synes han ser veldig bra ut, og det er vedlig løst i sporet.» Eureka!

Da den norske sprinteren Erik Valnes, ramlet og brakk skia under semifinalen, der han lå meget godt an, fikk han etterpå følgende spørsmål fra programlederen:

«Hvordan har du det nå»? (Som om Valnes skulle ha svart: Helt topp! Faktisk har jeg aldri hatt det bedre!.»

«Hva tenkte du da du falt»? (Som om Valnes skulle ha svart: Nei, for å være ærlig, så jeg tenkte jeg faktisk på hva som blir servert til middag i kveld).»

«Hva var det som egentlig skjedde? (Som om Valnes skulle svart: «Nei, skjedde det noe, hva tenker du på? Jeg gikk på ski!

«Hvordan er det at dette skjer på akkurat en dag som dette?» (Som om Valnes skulle svart: Nei, det passer meg selvsagt perfekt, Intet er bedre enn å gå på ratata i en semifinale. Tenk om det hadde skjedd i finalen!

"Hvordan tror du at du kommer til å tenke tilbake på den her dagen?» (Som om Valnes skulle svart: Med stor glede! Dette er en karamell jeg skal suge lenge på, vær du trygg).

Før selve sprintfinalen for kvinner, fikk ekspertkommentatoren spørsmål om hvordan hun vurderte de norske jentens sjanser. Hun svarte: Jeg tror at en av dem har gode sjanser til å vinne. Resultat etter endt løp: Firedobbelt svensk, og to norske jenter som ga opp, lenge før målpassering.

Et annet yndet spørsmål, til en som har vunnet gullmedalje i VM, lyder som følger:

«Hva betyr dette VM-gullet for deg?» (Som om NN skulle ha svart: «Det kan du bare gi blanke faen i, for det har du ingenting med! Dessuten betyr det null og niks!»

Så har man i sportsredaksjonen funnet ut at det er svært interessant å intervjue alle de norske løperne når de ankommer stadionen, før selve rennet. Da risikerer de å bli møtt med følgende vel forberedte og skarpe spørsmål:

«Hva er planen for dagen»?

«Er du nervøs»?

«Hvordan har du tenkt å legge opp løpet?»

Og igjen: Alltid de samme, totalt uinteressante spørsmålene, og alltid de samme uinteressante og intetsigende svarene. For hva skal en stakkars skiløper svare på slike vriene spørsmål?

Dessuten: Hva en utskremt reporter kan få seg til å spørre om, oppe på publikums-tribunen, forbigår jeg i stillhet.

Og bare som et lite apropos, og en liten trøst til sportsjournalistene: På selveste dagsrevyen kan en utsendt reporter få følgende åpningsspørsmål fra programlederen: Hva er reaksjonene til folk som var vitne til denne tragiske ulykken? (Som om de skulle svart: Nei, vi er veldig glade for det som har skjedd, Alltid gøy med litt uventet spenning i hverdagen).

Til NRK: Ved neste VM på ski, forslår jeg at dere stiller med en programleder i studio på Marienlyst, til nød en reporter til på stadionen. Før sending instrueres begge på det strengeste om at det er oppsigelsesgrunn hvis man i løpet av sendingen stiller spørsmålet «Hva føler du nå?»