Gå til sidens hovedinnhold

Hva er planen nå, Jonas?

Er det meninga at vi skal belage oss på et lappeteppe av lokale koronatiltak gjennom hele vinteren?

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er klart og tydelig at koronavinteren kommer til å bli hard i år også. Det gjelder trolig hele landet. Men Tromsø er først ute med både innevær og smitteøkning. Så da blir det vi som havner først i køen med helt egne lokale forskrifter og tiltak for å bremse smitten.

Folk er forvirret. Og de er lei. Men nordmenn har fulgt nasjonale tiltak lenge, lojalt og uten større opprør. Og vi kommer til å følge de lokale tiltakene også.

Men jeg våger meg frempå for å spørre – hva er planen egentlig? Altså, vi tåler både hjemmekontor og bordservering på utesteder. Dette er ikke lufting av frustrasjoner.

Men lokale tiltak, forankret i smittevernforskrift, er begrensinger i folks frihet. Det er ikke helt på bærtur av en befolkning å mene at de fortjener en forsikring om at det er en tanke bak det vi holder på med nå.

En annen tanke enn å være på etterskudd i beredskapen.

Så derfor spør jeg deg Jonas, og ikke bare ho Ingvild selv om hun virker som en dyktig helseminister. Du er sjefen for både næringsliv, og helse, og kulturliv og idrett, og transport og utdanning: Hva er planen?

Altså: er planen at vi skal gjøre som Storbritannia og ha et lappeteppe med regionale forskrifter? I England er vaksinasjonsgraden lavere og smitten og antall dødsfall betydelig høyere enn i Skottland. Men det er også forskjell i påbud – i Skottland har man mye strengere tiltak. Samtidig så går jo businessen bedre i England, fordi folk får gjøre som de vil.

Er planen at vi skal ha det sånn her også? At deler av landet skal ha blomstrende næringsliv mens andre skal permittere folk? Da må man være storkar nok og jevne ut forskjellene.

Er planen at vi skal gjøre som Frankrike og Italia og påby vaksinasjonssertifikat for diverse aktiviteter? De har begge mye lavere antall smittede per 100.000 snuter enn Norge har i dag. Men der svir folk ned fagforeningskontor og tar til gatene i protest.

Det ligger jo ikke for oss, her nord. Men gudene skal vite at noen av de helsearbeiderne som uvaksinert stiller opp på jobb på sykehjem får blodet til å bruse.

Er planen at vi skal få en tredje vaksinedose slik de har gjort i Israel, og planlegger i Sverige og Danmark? Vi ser jo at man har begynt så smått med helsepersonell og de over 65 år her i landet, og det betyr jo at man tror at det har effekt. Flere forskningsrapporter viser at immunresponsen etter vaksina blir lavere over tid.

Men jeg vet ikke, jeg. Jeg er skarve tekstbehandler, ikke epidemiolog. Er det egentlig planen at vi alle skal få tredjedose på sikt? Holder dere bare litt igjen? Hvorfor?

Drøft og forklar i oppgaven, som det het når jeg gikk på skolen.

Er planen at de som driver berørte næringer i Tromsø skal bli kompensert nå? De som driver i reiseliv og uteliv, og kulturliv og det livet som leves i en by. Skal de få kompensasjon for tapt fortjeneste?

Også de av dem som følger samvittigheta og avlyser arrangement, og innretter seg etter anbefalinger, og ikke bare forskriftspålagte tiltak?

De som ikke har hjerte å kjøre på selv om de egentlig har lov, men vil ta et tak for fellesskapet der andre nekter (Frivillig uvaksinerte, det er dere jeg snakker om.).

Skal de måtte bære kostnaden av dette selv?

Er planen at vi skal ha lokale tiltak, helt til vi setter oss på et fly fra byen? Og når vi da kommer oss av det flyet i Bergen, Oslo, Kristiansand så skal vi være tiltaksløse frie fugler på byen? I fjor hadde restaurantene i Tromsø fin fortjeneste fra Oslo-folk som hadde julebord her.

Kanskje det er meninga vi skal returnere tjenesten?

Er planen at vi skal styrke dette helsevesenet vårt, få flere hender på dekk og betale folk bedre i fulle stillinger for å komme på jobb og stelle for de syke? At vi ikke skal tyne dem ut med tvungen lønnsnemnd når de først går i streik, men faktisk betale det det koster å ha ordentlig beredskap på ekte?

Sånn at resten av næringslivet og frivilligheta ikke går i stå og må dechiffrere stammespråket til Skatteetaten, Nav, Kulturrådet, for hver en kompensasjonsordning som finnes.

Er det meninga at vi skal la ungene bli smittet, bare smitten spres sakte nok?

Og ta i bruk lokale forskrifter der det blir for ille for sykehusene å håndtere spredinga? Mange foreldre jeg snakker med tror dette, men få tør spørre offentlig. De er redde for hva svaret blir. Og for å bli beskyldt for å være konspiratoriske.

Jeg spør Jonas, for det holder nemlig ikke det vi blir fortalt nå. Vi er forvirret.

Vi tar dugnaden her i byen, vi er god på det. Og vi stoler på myndighetene, vi er heldig sånn sett her i landet. Men er det meninga at vi skal ha et lappeteppe av tiltak, der kompensasjoner skal krangles om fra grend til grend?

Hvis ja, grei ut i oppgaven.

Kommentarer til denne saken