Jeg leser til min store forundring en kommentar på Nordnorsk debatt 6. januar som heter “Farlig i Finnmark”. I artikkelen forsøker politisk redaktør Skjalg Fjellheim å framstille samiske gruppers bruk av rettsvesenet som noe som truer både stabilitet og samhold i nord.

Les også

Farlig i Finnmark

Nordlys kunne bestrebet seg på et større presisjonsnivå, å spre denne typen mistenksomhet mot deler av en folkegruppe er skuffende av en seriøs avis som Nordlys. Det er selvfølgelig ingenting som er ekstraordinært farlig i Finnmark, foruten tidvise farer til sjøs, på landjorda og i lufta.

Artikkelen bruker som utgangspunkt at samer har vært så uforskammede og gått til rettssak for å få orden på eiendomsforhold - samiske grupperinger ønsker å få prøvd sine saker for retten. Sakene som føres er høyst ordinære juridiske prosesser i Utmarksdomstolen for Finnmark, foreskrevet som mulighet i lovs form - vedtatt av det Stortinget.

Politisk redaktør i Nordlys Skjalg Fjellheim mener at å fremme krav til områder vil splitte opp FeFo, og at det da blir mer ustabilt i tida som er nå om samer skulle fremme krav til å få anerkjent sine allerede ervervede rettigheter på skikkelig vis: “Det truer stabiliteten i et område av Norge som aldri har vært mer strategisk viktig for nasjonen enn nå. “ I tillegg påstår han at samarbeid i samiske områder fører til at “det overnasjonale kan også føre til en tro på at man kan finne sin plass helt på siden av fellesskapsrammene i den norske staten.”

Hvor i alle dager har Nordlys sin politiske kommentator det fra at samiske miljøer jobber utenfor den staten, og at vårt arbeid truer stabiliteten i områdene i nord? Historisk sett har det alltid vært samarbeid over grensene, som det også er i nyere tid gjennom for eksempel Samerådet der jeg selv representerer NSR.

Det er nok heller motsatt, Sametinget, samiske organisasjoner og reinbeitedistrikter synes å være mer opptatt av statssystemets ve og vel enn staten selv etter den famøse oppfølgingen av Fosen-dommen. Ja, dette potensielle uføret for staten ble det i årevis advart om, men staten ville ikke høre.

Smak på den, samiske rettighetskrav og samhold på tvers av statsgrenser fører til mer ustabilitet - hørte vi ikke om dette under den kalde krigen? Vi vet at en alvorlig konsekvens av denne mistenkeliggjøringen var en omfattende overvåkning av samepolitikere i en årrekke.

Det som i hvert fall er veldig skummelt er å ta lett på samiske rettigheter. Og samiske rettigheter går hand i hand med menneskerettighetene - i en tid som vi lever i nå er det kanskje enda viktigere å passe på at disse blir fulgt. Vi ser hvordan høyesterettsdommen i Fosen-saka som gikk i statens disfavør ikke tas til etterretning.

Og jeg lurer nå på om Nordlys er i ferd med å gå i samme retning, det er ikke så viktig med samenes rettigheter allikevel?