Gå til sidens hovedinnhold

Hva er egentlig planen for det grønne skiftet i nord, Erna og Erlend?

Når Erna og Høyres førstekandidat i Troms, Erlend Svardal Bøe, lover et “sterkere Nord-Norge” er det et sikkert tegn på at det er valgår. Men det nytter ikke med sjarmoffensiv etter syv år i bakevja: Høyre har fortsatt ingen plan for hvordan Nord-Norge skal bli med i det grønne skiftet.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvis kronikken skulle forklare hvordan Høyre skaper et sterkere Nord-Norge, er det totalt skivebom. Men hvis teksten var ment å kjøre opp temperaturen i nord, traff de blink; jeg har sjeldent blitt så provosert som av den totalt manglende virkelighetsforståelsen Høyre her legger for dagen.

I syv år har Høyre utarmet distriktene generelt og Nord-Norge spesielt. Overføringene fra felleskassa til landsdelen strupes jevnt og trutt og gir ikke akkurat troverdighet til fyndord om “investeringer” og “satsning”.

Under Høyres ledelse har kvelertaket på fylkeskommunene blitt stadig strammere og oksygenmangelen kjennes ut i hver eneste kommune i nord.

De som ikke vil, de skal!

Etter å ha tvangsammenslått de tidligere fylkene til dagens Troms og Finnmark, kom oppgavene uten midler til å følge opp ansvaret. Og konsekvensene, de er det vi her i nord som får kjenne på kroppen.

Høyre har åpenbart blitt farget av årene der de delte regjering med FrP, hvor uttrykket “å hjelpe dem der de er” ble flittig brukt. Hjelpen fra Høyre til oss i nord er å lempe over store, samfunnskritiske oppgaver som fylkesveinettet, fiskerihavnene og FOT-rutene på kortbanenettet siden vi “selv vet best hvor skoen trykker”.

Den skoen kjenner vi forsåvidt godt - for den har vi hardt plassert i ryggen der vi ligger i bunnen av pengekassen og leter etter smårusk til å flikke på hullete fylkesveier, vedlikeholdsetterslep og driftskostnader med.

Kjære Erna og Erlend, vi trenger ikke honnørordene deres. Vi trenger en rettmessig andel av felleskassa vi betaler inn til for å sørge for at hjulene går rundt i samfunnet vårt. Samfunnshjul som er i alles interesse fordi jobben vi gjør her i nord med å omdanne fornybare naturressurser skaper verdier av nasjonal betydning.

De fornybare naturressursene her i nord kan spille en avgjørende rolle i veien ut av klima- og naturkrisa. Hvis vi forvalter ressursene våre i et evighetsperspektiv og bruker kompetansen vår rett, kan vi i Troms og Finnmark være med på å løse vår tids største utfordringer samtidig som vi skaper attraktive arbeidsplasser og lokalsamfunn.

Men det hamskiftet kommer ikke av seg selv. Det starter med en visjon for hvem vi vil være, hvor vi skal og, ikke minst, hvordan vi kommer dit.

En regjering uten visjoner

Det Nord-Norge trenger, er et veikart som viser hvordan vi skal gjenskape oss selv i en ny tidsalder. Da fungerer ikke fortidens løsninger som Høyres politikk er tuftet på.

Ingen ansvarlige og troverdige politiske prosjekter i 2021 kan unnlate å forholde seg til at både Nord-Norge og verden står midt i klima- og naturkrisa. Derfor er det mildt sagt oppsiktsvekkende at Høyre fyrer i gang valgkampen i nord uten å nevne klima med ett eneste ord.

Vi har ni år på oss for å oppfylle våre forpliktelser til Parisavtalen. Det er i Arktis vi kommer til å rammes hardest av klimaendringene. Og mange av bitene vi trenger for å pusle fremtidsbildet for Norges samfunns- og næringsutvikling ligger nettopp i Nord-Norge.

Nærheten til havet og kunnskapen om hvordan man høster av de fornybare, marine ressursene, har vært avgjørende for å bygge det landet vi bor i. Og når den nødvendige omstillingen bort fra oljeavhengigheten her til lands kommer (for det må den), vil havnæringene stå sentralt.

For å få til det, må vi ta vare på havmiljøet og forvalte de fornybare, marine ressursene våre klokt.

En evigvarende ressurs står på spill

Derfor bør det bekymre Høyre at havet og de marine økosystemene nå sender varselsignaler om at klimaendringene kommer til å påvirke sjømatprodusentene i nord. Sjøvannet blir varmere og surere, krepsdyr trives dårligere, fisk og andre organismer flytter på seg og tannhjulene i økosystemet kan hoppe ut av koblingene sine.

NIVA la nylig frem data som viser at det pågår en havformørkning langs kysten vår. Det betyr at mindre lys trenger ned i vannmassene til de mikroskopiske algene som bærer hele økosystemet. En sannsynlig årsak er at klimaendringene gjør at mer organisk materiale fra land sendes ut fra elvene og blokkerer for lyset som til syvende og sist skaper sjømateventyret i Nord-Norge.

Uten en radikal endring i Norges klimapolitikk står hele fiskerinæringen i fare.

Her har Høyres regjering sviktet totalt - og vil svikte igjen - ved å tviholde på oljeindustrien og de tilhørende klimagassutslippene som setter både livet i havet, sjømatnæringen og kystsamfunnene våre i fare.

Lang vei fra fjord til bord

De fornybare havressursene i nord ligger langt fra de store markedene. Det er et faktum og en utfordring enhver regjering må håndtere. Derfor må man investere i gjennomtenkt og helhetlig infrastruktur som frakter fisk ut og folk inn.

Skal man tenke infrastruktur som varer, må man starte med å ta vare på det man har. Det er sunn fornuft, god bruk av pengene våre og bærekraftig i et klima- og naturperspektiv. Høyre synes imidlertid å mene at å klippe snorer på nye veiprosjekter er mer stas enn å vedlikeholde de veiene vi har.

Langs kysten i Troms og Finnmark produseres sjømat som skal ut til Europa. Disse kystsamfunnene og næringsaktørene er avhengige av trygge og gode fylkesveier til å transportere mennesker og gods.

Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet i Troms og Finnmark er i dag på 12 milliarder kroner. Ikke en eneste konsulentfinger fra Nye Veier bør løftes for nye veiprosjekter før hvert asfaltkrater langs fylkesveiene våre er fylt, hver eneste tunnel oppfyller Tunnelforskriften og hver en strekning folk ferdes på er rassikret.

Nord-Norgebanen

Regjeringen har heller ikke tatt seg bryet med å nevne at EU nå vurderer å innføre en CO2-avgift på import av varer. Dette vil ramme sjømateksporten fra nord hardt. Det hadde ikke vært sånn hadde man hatt Nord-Norgebanen på plass.

At Høyre ikke har forstått hastverket med å få i gang byggingen av Nord-Norgebanen vitner om en manglende forståelse for hvor sentral denne jernbanestrekningen vil være for å beholde de nordnorske markedsandelene i Europa. Det er kanskje derfor de ikke nevner Nord-Norgebanen i festtalen sin?

Det er langt fra Husøy til EU, og lengre skal det bli når det grønne skiftet i Europa skyter fart.

Klimaendringene er her - og med dem vil været her i nord bare bli våtere og villere i årene som kommer. Derfor snakker både FN, regjeringer og private aktører stadig mer om både klimarisiko og klimatilpasning.

Men ikke Erna og Erlend.

De holder seg til de store festordene i Høyre. Ord som tilfeldigvis først kommer på banen i valgår.

Kommentarer til denne saken