Gå til sidens hovedinnhold

Hva er det som truer i valgkampen i Norge?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har et viktig innlegg i Nordlys 21. juli, "Ikke et angrep på demokratiet, men et bidrag til å bevare det", der han utdyper bakgrunnen for brosjyra stortingskandidatene har fått tilsendt, samt etterretningsjef, admiral Stensønes` intervju i Aftenposten om «cyber-truslene» i forbindelse med stortingsvalget. Hovedbudskapet fra Bakke-Jensen er at regjeringa ønsker å bevare demokratiet. I dette innlegget, som er et tilsvar til vårt innlegg «Regjeringa er på farlige veier», går han i rette med det han påstår er: «... påstander som kan tolkes som om myndighetene ønsker å frata partiet Rødt deres stemme i forsvarsdebatten. Dette er ikke bare galt, det er også et dårlig skjult forsøk på å sette arbeidet mot uønsket påvirkning i et mistenkelig lys.»

Nei, Frank Bakke-Jensen, vi kan berolige med at vi ikke er bekymret for at Rødt skal bli fratatt stemmen i forsvarsdebatten. Det er heller ikke «et dårlig skjult forsøk på å sette arbeidet mot uønsket påvirkning i et mistenkelig lys.» Vi gjør et helt åpent forsøk på å få en debatt om hva dette dreier seg om. Med Bakke-Jensens innlegg er det enda større grunn til å spørre hvilken konkret hjelp myndighetene nå gir i kampen for å bevare, enn si; styrke demokratiet i Norge.

I innledninga til den mest intense valgkampen, der dagens 9 stortingspartier samt en rekke andre partier og grupperinger stiller valglister og skal slåss om de 169 stortingsplassene, blir vi advart mot «splittelse»: «Den mest vanlige måten å gjøre dette på er å påvirke samfunnsdebatten i andre land slik at allerede eksisterende motsetninger forsterkes og det skapes mistillit mellom grupper i befolkningen og mellom befolkningen og styresmaktene.», skriver Bakke-Jensen.

Hvilke samfunnsspørsmål er det regjeringa, etterretningstjenesten og forsvarsministeren mener skal holdes utafor stortingsvalgkampen? Forsvars- og sikkerhetspolitikken? EØS-avtalen? Tvangssammenslåinga av fylkene, ikke minst Troms og Finnmark? Kampen mot de økte forskjellene som Solberg-regjeringa har skapt? Klimakampen? Rovdyrpolitikken?

Når etterretningssjefen utpeker Russland og Kina som de største cyber-truslene, så skal vi naturligvis være årvåken, og ikke undervurdere disse, sjøl om det mangler konkrete bevis. Men det bør jo nevnes at det nylig er avdekt at cyber-angrepet på drivstoffdistrubusjonen i USA kom fra økonomisk kriminelle hackere i Øst-Europa, USA har drevet spionasje mot politiske ledere i Vest-Europa, Pegasus-programmet som er utviklet i Israel blir brukt til svært omfattende overvåking av politikere, journalister, opposisjonelle og demokratiforkjempere i en rekke land.

Derfor gir det ingen fornuftig mening eller konkret hjelp for god IT-sikkerhet å advare mot land som Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, og at vi liksom skal føle oss trygg blant våre «allierte».

Det som gjenstår både i Bakke-Jensens innlegg, Stensønes intervju i Aftenposten 12. juli, samt en rekke kronikker, intervju og andre mediaoppslag med personer fra norske etterretnings/forskningsinstitusjoner knytta til de sentrale myndighetene, er advarsler mot å fremme standpunkt og argumentasjon mot det tette militære- og sikkerhetspolitiske samarbeidet med særlig USA. «Det er å skape mistillit mellom grupper i befolkningen og mellom befolkninga og styresmaktene», som Frank Bakke-Jensen skriver. President George W. Bush sa det på en nærliggende måte: «Enten er du med oss, eller så er du mot oss». Rødt mener det er i strid med den åpne demokratiske politiske kampen, som også valgkampen er, å komme med de sterke advarslene fra regjeringshold mot å bryte den «hellige» politiske konsensusen om hvordan Norge skal utvikle seg fremover, og hvilket forhold vi skal ha til omverdenen.

Kommentarer til denne saken