Gå til sidens hovedinnhold

Hva er alternativet?

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det protesteres mot smittevernstiltakene. Både i utlandet og her hjemme. Men hva er alternativet til de som går i protest-tog mot korona-tiltakene?

Så snart det er et lite «friminutt» med lavere smitte, kommer disse protestantene på banen. Det skal sies at det er svært stort spenn mellom dem, blant de som tar til gatene finner vi høyreekstreme, vaksinemotstandere og folk med liten sympati for de som rammes av covid-19, samt tilhengere av konspirasjonsteorier om at korona ikke finnes, men er noe myndighetene har funnet på for å kunne drive frihetsberøvelse.

På den helt andre kanten av spennet er det dem som er luta lei tiltakene, som mener at vi har gjennomgått nok og vil ha hverdagen tilbake.

Vi vet at en del barn har det tøft og vanskelig under pandemien. Når skolen blir et fristed fordi forholdene hjemme er ille, er det et samfunnsproblem som er avdekket. Det må vi ta med oss og gjøre noe med, også når koronaviruset er slått tilbake. Men de aller fleste norske barn kommer nok fra denne pandemi-perioden uten varige mén.

Vi er alle slitne nå. Av tilbakeslag, nye smittebølger, manglende vaksiner og nå også en vaksine som mistenkes for svært alvorlige bivirkninger. Men er alternativet å redusere smittevernet og åpne slusene for viruset?

Forleden meldte NRK at professor i psykologi ved UiT, Charlotte Reedtz, maner til opprør mot koronatiltakene. Spesielt ungdom, som hun synes er alt for lydige når det gjelder å aksepterer disse. Reedtz mener vi er vitne til en nasjonal lydighetskonkurranse.

Å mane ungdom til å gi blaffen i smittevern, er oppsiktsvekkende. Særlig med tanke på at ungdom mellom 13-19 år nå er gruppen med flest smittede. Og at foreldrene deres befinner seg i aldersgruppen med flest sykehusinnleggelser. Da er det ikke kult i det hele tatt å oppfordre til opprør mot koronatiltak, det er uansvarlig.

Reedtz viser til at Norge ligger blant de nederste landene på den internasjonale statistikken over antall alvorlig syke og døde. Det er riktig.

Det er nemlig det som er effekten av det «problematiske» smittevernet her i landet. Det virker. Det hindrer sykdom og dødsfall, og gjør at vi, mellom smittebølgene og tilbakeslagene, kan leve noenlunde som normalt.

Skulle vi tvile på dette, er det bare å kaste et blikk over Kjølen, til naboen vår, Sverige. Der har korona-strategien som kjent vært en helt annen. Konsekvensen er 13.262 døde, i skrivende stund. I Norge er tallet 648. Kanskje er det nettopp derfor vi er høvelig lydige overfor tiltakene? Fordi vi skjønner at alternativet er så mye verre?

Flere steder i landet er det nå full nedstengning som følge av store smitteutbrudd. Sykehus i områdene som er hardest rammet, utsetter operasjoner på grunn av pågangen av covid-19 syke. Kun øyeblikkelig hjelp og kreftkirurgi blir utført. Presset på intensivavdelingene øker. Det samme gjør arbeidsbyrden til de ansatte. Systemene kan knele hvis utbruddene ikke stanses.

Hvis det skjer, kommer vi til å ha verre plager enn forbud mot festligheter i større forsamlinger.

Korona-tiltakene er mer eller mindre slitsomme for oss alle, men de er ikke vårt største problem. Det er det viruset som er.

Kommentarer til denne saken