Gå til sidens hovedinnhold

Husk å ta vare på hverandre

Det at hormonelle ungdom tar seg en fest i byen, og viser null respekt for autoriteter og voksne, er nytt som Bibelen.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ungdommens festing i byen er kanskje mer intenst enn det var før, på grunn av pandemien, men sjokkerende bør det ikke være.

Ventilen er blåst. Etter to år med oppdemmet energi er det mye damp som skal ut og grenser skal testes. De ungdommene som var underlagt det mest rigorøse regimet av regler for sosialt samvær i nyere tid, er klare for å gjøre det nordmenn alltid har gjort: smøre sin sosialisering med alkohol.

For la det være klart: vi har en omgangskultur for de voksne som i aller høyeste grad er smurt med alkohol. Det at ungdommen føler seg frem med sin inntreden i den kulturen, er ikke deres feil.

Vi har et næringsliv i sentrum som i stor grad avhenger av at folk drikker alkohol, vi har arbeidsplasser som avhenger av at folk drikker alkohol og vi har jobbet lenge både politisk og kulturelt for at Tromsø skal ha stempelet som Utelivsbyen.

Så dette henger ikke på ungdommen. De gjør det de gjør fordi kulturen vår er som den er.

Byens eldste historie utspilte seg dermed i Storgata i flere helger nå: unge mennesker gikk i flokk, ble overstadig beruset og laget mye bråk.

Reagerer på mange mindreårige i Tromsø sentrum: – Null respekt for autoriteter og voksne

De voksne brukerne av vinbarer, restauranter, og puber klemte litt ekstra på skjerfene sine, unngikk blikkontakt og fartet forferdet forbi bølingene. Næringsdrivende i utelivet syns også at det var litt mye, de var redd for hva som kunne skje med ungdommene og redd for at utagerende ungdom skulle skremme bort kundene.

Alt dette er forståelig.

Men det er tvilsomt at det er en grunn til å hytte med neven, og surne til på ungdom som tar av i Storgata i helgene. De har knapt fått øvd seg på å tøye strikken før de ble kastet ut i en gjenåpnet verden.

Det er meninga at de skal drite seg ut.

Og det er ingen grunn til å kjefte på deres foreldre: De færreste vil at barna deres skal drikke seg full og reke rundt midt på natta. Men alle som har vært ungdom, eller som er foreldre til ungdom, vet godt at det ikke er så enkelt å holde dem på matta som kommentarfeltene på Facebook tror.

Mindreårige skal ikke drikke og ruse seg. Men de gjør de likevel. Og nei – vi skal ikke oppmuntre dem til det, eller legge til rette for det.

Natteravnene: – Det var skremmende. Jeg har aldri opplevd så mye fyll

Men noe normoverskridende atferd, må vi forvente og akseptere av unge mennesker i ei brytningstid. De færreste blir verken alkoholikere eller vinningskriminelle av å knuse glass i gata og springe fra politiet.

Men, og det er et viktig men, så var det det der med at dumme ting skjer med fulle folk.

Tromsø har i lang tid vært en by der alkohol, amfetamin og hasj har vært de tre store rusmidlene. Nå er det andre rusmidler i pilleform som gjør seg gjeldende, er stadig lettere tilgjengelige, og potensielt farligere.

Og rundt disse ungdommene som reker rundt i byen med foreldrenes bankkort vil det nødvendigvis komme folk som er interessert i å selge dem all slags dritt.

Det er mye som kan skje når man er hensatt i hjelpeløs, ruspåvirket tilstand. Det er de akutte hendelsene, de som en 17-årings hjerne ikke alltid er rustet til å vurdere risikoen for, som gir grunn til bekymring.

I tillegg er det også i denne gruppen av relativt veltilpassa ungdom, som driver på med alminnelig alkoholsmurt sosialisering, også noen som er på kanten av utenforskap. Og ensomhet.

Den kanten er ikke alltid lett å få øye på. I hvert fall ikke for de unge hodene.

Men havner man i utenforskap, på grunn av blant annet rus, så er det vanskelig å kare seg opp igjen. Norge har en vei å gå når det gjelder å få folk ut av utenforskapet.

Den store, vonde utfordringa her er ikke 16-åringer som drikker i sosiale sammenhenger – uansett hvor uklokt det nå enn er.

Det er de 16-åringer som allerede i barnehagen var de barna som falt ut, som forsvant fra radaren, som fikk atferdsproblemer og ble gjemt og glemt.

Det er de mindreårige som er ute, ruset, midt på lyse onsdagen i denne byen.

Så ja, vi bør følge mer med de unge. Og vi bør støtte de tiltakene som allerede er på plass for å forebygge og utvikle gode barndoms- og ungdomsår. Politisk kraftkost må til.

Tromsø kommune foreslår nå at forebyggingsgruppa U16 kommer permanent på kommunebudsjettet – og det er klokt. Fordi det er forebygginga som alltid får øksen først når pengene mangler. Det taper alltid de svakeste på.

Men hva skal vi gjøre med helt vanlig ungdomsfyll i Storgata da? Vi skal selvsagt ikke ignorere den.

Vi fikser det på samme måte som vi alltid har gjort. Det er ikke hokus pokus.

Fyll i Storgata kan fikses med flere edru voksne som er litt tettere på egne og andres unger og følger med. Og er sykt ukule og snakker om hvor dumt det er med fyll og narkobruk. Mye mer når inn enn man tror.

Fyll i Storgata kan fikses med at foresatte hører etter og tror på politiet når de ringer og sier at arvingene er ute og gjør ugagn i nattetimer.

Skal vi være ærlige så er det ikke uvanlig for oss foreldre å nekte for at våre gullunger kan gjøre noe så idiotisk som å naske i påvirket tilstand.

Og du som er mindreårig og der ute og fester med dine venner: Finn deg en trygg voksen. En trygg voksen som du kan ringe til når du, eller noen andre mister kontroll. For det vil trolig skje.

Mange voksne har vært der sjøl. De vet. Du tror ikke at de vet. Men, stol på meg. De gjør det.

Politiet kan også være dine trygge voksne. De oppleves kanskje, som i alle tider, som festbremser. Men de er der for å hjelpe.

Og sist, men aller viktigst: husk å ta vare på hverandre.

Den kjipe vennen som hindrer deg i å gjøre noe gøydumt er kanskje den beste vennen du har.

Kommentarer til denne saken