Gå til sidens hovedinnhold

Husebekk snubler på målstreken

Anne Husebekks siste måneder som rektor ved UiT er preget av kaos og konflikt.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Om få måneder fratrer Anne Husebekk etter åtte år som rektor ved Universitetet i Tromsø. Blir det en gladhistorie der hun feires og hylles av et samlet universitet? Det kan det være noen gode grunner til. Mer om det siden.

Men så har det dukket opp skjær i sjøen. Rektoren bestemte seg for å lede an i store endringer ved UiT. Det kom som lyn fra klar himmel for UiTs 17.000 studenter og 3.500 ansatte. Mest av alt fordi Husebekk plutselig har frontet endringer hun ikke gikk til valg på.

Husebekks måte å styre og lede UiT på i sin siste periode oppfattes av mange som det motsatte av god endringsledelse. Det finnes få spor av eierskap, forankring og involvering i organisasjonen. Og ikke minst; det har ikke vært et skarpt blikk på det kulturelle landskapet endringene skal gjennomføres i.

Har Husebekk blitt fartsblind? Nesten ingenting tyder på at hun har lagt særlig vekt på kritiske innvendinger i egne omgivelser.

Først presset hun på for å gjennomføre et helt nytt styringssystem, slik at UiT gikk fra valgt til ansatt rektor. Der de ansatte og studentene tidligere valgte sin rektor, er det nå en styreleder utnevnt av regjeringen som får hånden på rattet.

Stemmetallet i UiT-styret var 6-5 da endringen skjedde. Husebekk avgjorde saken med sin stemme, til sterk motstand fra et stort flertall blant de ansatte.

Å finne Husebekks etterfølger som rektor har heller ikke gått knirkefritt. Opp fra Bergen kommer en ny sjef som er skadeskutt, med en tvilsom attest fra sin tidligere arbeidsgiver.

Han forlater Bergen med et historisk vedtak mot en avgått rektor ved et norsk universitet. Styret ved UiB mener Dag Rune Olsen har vist sviktende dømmekraft og kastet skattepenger ut av vinduet. Hvis UiT i dag hadde spurt styret i Bergen om å være referanse for Olsen, virker det nokså klart hva rådet ville blitt.

At UiT var ute av stand til å la seg informere om samrøret med den tidligere NHO-toppen Tom Knudtsen før Olsen ble ansatt, er smått utrolig. I offentligheten sprakk nyheten først dagen etter at Olsen fikk jobben i Tromsø.

Ikke nok med det: Husebekk har stelt seg slik at også ekstern styreleder og styremedlemmer ved UiT risikerer å bli oppnevnt etter opprivende diskusjoner.

Mens Olsen blir rektor, insisterer Husebekk på at NHO-direktør Christian Chramer (den som tidligere NHO-topp Tom Knudtsen i Bergen rapporterte til), er den som skal bli ny styreleder ved UiT. Det vil si, hun ønsker at statsråd Henrik Aasheim skal utnevne Chramer.

Da vil Olsens og Chramers veier kunne krysses igjen i Tromsø, der de etter alt å dømme blir henholdsvis rektor og styreleder.

Vi får se hvordan alt dette ender. I Tromsø må Husebekk nå tåle mye kritikk for å ha pekt på en NHO-direktør uten kompetanse innenfor forskning eller høyere utdanning som ny styreleder ved Nord-Norges viktigste institusjon.

Den samme NHO-direktøren var møtende varamedlem i UiT-styremøtet der styringsmodellen (fra valgt til ansatt rektor) ble endret. Han spilte en aktiv rolle i å avvikle ordningen med valgt rektor på universitetet – i skarp kontrast til et stort flertall av de ansatte, som ønsket å videreføre den. At Husebekk i ettertid mener han skal bli øverste leder i en organisasjons- og styreform som mange ansatte var imot, styrker knapt legitimiteten.

Noen ganger skal det sterk rygg til for å skille storbyen fra småbyen, særlig i møtet med Tromsøs mektige nettverk, som ikke er preget av evne til å anerkjenne prinsipiell og kritisk refleksjon.

Det må derfor svi for Husebekk når en nestor som Bjørn Hersoug, en toneangivende stemme ved UiT gjennom mange år, går ut med hard kritikk. Hersoug har stor autoritet og er en mange lytter til. Nå hevder han Husebekk har kjørt gjennom prosesser som har en fellesnevner, mangel på legitimitet.

Så skal det i rettferdighetens navn sies at den avtroppende rektoren også kan vise til suksess siden 2013. Under hennes ledelse har UiT gjennomført krevende fusjoner i Harstad og Narvik, fått mange nye søkere til sine tilbud og produsert flere doktorgrader enn noensinne. UiT har også klatret oppover på rankingen over kvalitet.

Men det er alltid det siste de gjør ledere blir husket for. Også de som snubler på målstreken.

Kommentarer til denne saken