Norge er et romland, spesielt operasjon av bakkestasjoner og bruken av data. Den nasjonale utviklingen går videre mot å bygge, skyte opp og operere stadig flere nasjonale satellitter som skal dekke operative behov for overvåking og kontroll av hav og land, nasjonalt, i nordområdene, og globalt. I dag brukes satellitter til å overvåke utbredelsen av is i Arktis, til å lete etter isfjell og oljesøl, til å finne skip og kontrollere fiskeri, til å undersøke avskoging av regnskogsområder og til å telle biler på parkeringsplasser. Bruksområdet er stort og i kraftig vekst.

Derfor er vi svært glade for at regjeringa i sin plattform følger opp positive vedtak i forbindelse med behandlinga av Stortingsmelding 19 (2019-2020) «Høytflyvende satellitter – jordnære formål», når de skriver i Hurdalsplattformen at de vil «satse på romindustrien, blant annet gjennom aksen Andøy–Narvik–Tromsø–Svalbard. Vi vil arbeide for et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø og et nasjonalt innovasjonssenter for rombasert virksomhet på Andøya, og utnytte næringspotensialet i at Andøya Spaceport nå realiseres».

Dette er et svært godt utgangspunkt for å utvikle romindustrien i Norge. Vi mener at målsettingen med å etablere et nasjonalt jordobservasjonssenter lokalisert til Tromsø er å bruke romteknologi til å etablere og levere operasjonelle tjenester spesielt rettet mot – men ikke begrenset til – nordområdene.

Senteret må etableres basert på Tromsø-miljøets ledende posisjon innen romrelatert virksomhet. Denne ledende rolla har vi takket være et godt samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet, KSAT, NORCE, Norsk Polarinstitutt, met.no og KDA-Spacetec. Vi tror et nasjonalt senter for jordobservasjon kan bidra til:

  • Økt verdiskapning blant aktørene gjennom å styrke Norges posisjon som leverandør av nye, innovative integrerte romteknologibaserte overvåkingstjenester for et globalt marked.
  • Å oppnå de romrelaterte nasjonale utviklingsmålene gjennom god dialog, godt samarbeid med nasjonale myndigheter, brukere og industri, men også ved internasjonal tilstedeværelse og synlighet i form av internasjonale kontrakter og leveranser.
  • Et styrket samarbeid mellom brukere, industri og FoU-miljøene for regional industriutvikling og vekst. Dette inkluderer spesielt et samarbeid med Andøya, samt andre nasjonale rommiljø.

I 2014 fikk UiT Norges arktiske universitet innvilget et senter for forskningsbasert innovasjon (SFI), Centre for Integrated Remote Sensing and Forecasting for Arctic Operations (CIRFA). CIRFA har bidratt både med utdanning av høyt kompetent personell og med å utvikle nyskapende metoder for å kunne anvende jordobservasjonsdata operasjonelt. Dette er et resultat av et vellykket samarbeid mellom aktørene i Tromsø og øvrige nasjonale og internasjonale partnere. En av de viktigste oppgavene til et nasjonalt senter for jordobservasjon vil være å bygge videre på det innovative samarbeidet skapt gjennom CIRFA.

Et nasjonalt senter for jordobservasjon vil i den første fasen kunne bidra til å koordinere samarbeidet mellom aktørene i Tromsø-miljøet, samtidig som en trekker med seg romteknologimiljøene i Narvik og på Andøya. Utvikling og bruk av metodikk for maskinlæring og kunstig intelligens vil være sentrale fokusområder.

En annen viktig oppgave for senteret vil være å sikre et utviklende samarbeid med rommiljø utenfor Tromsø, hvor det kan settes søkelys på:

  • Kompetanse og metodesiden, som integrerte multimission data, kunstig intelligens og maskinlæring
  • Innspill til nye innovative instrumenter, samt bidra til uttesting av slike
  • «Bridging the gap» – overgangen mellom akademia og næringsliv

Det er ikke unaturlig å se for seg at et nasjonalt senter for jordobservasjon kan påta seg rollen som et rådgivende miljø for norske myndigheter, samt også operere det nasjonale Copernicus-sekretariatet for Norge. Copernicus er et stort EU-program for jordobservasjon der Norge deltar. Et nasjonalt senter for jordobservasjon kan derfor bli et viktig bidrag for å sikre norsk nytte av vårt bidrag til dette EU-programmet.

Vi mener regjeringa har skutt en innertier med den satsinga på romindustri som meldes i regjeringsplattformen. KSAT, Tromsø kommune og UiT er sammen klare for å ta oppdraget.

Camilla Brekke, prorektor forskning og utvikling, UiT Norges arktiske universitet, styreleder Tromsø Jordobservasjon AS
Rolf Skatteboe, CEO, president, Kongsberg Satellite Services
Gunnar Wilhelmsen, ordfører, Tromsø kommune