Næringslivet er logoen på fotballdrakten til datteren din, varebilen foran naboens garasjeport, lærlingplassen til nevøen din. Bak flesteparten av norske bedrifter står norske private eiere, med lokalt engasjement. Det er verdt å ta vare på.

Da må ikke det norske private eierskapet beskattes på en måte som undergraver muligheten til drift og videreutvikling.

De siste to årene har regjeringen sammen med SV økt eierbeskatningen betydelig, gjennom både formuesskatten og utbytteskatten. Samtidig er det blitt innført nye skatter, delvis med tilbakevirkende kraft, og med virkning før høringsprosesser er avsluttet og før forslag er vedtatt av Stortinget. Dette har skapt uforutsigbarhet og usikkerhet blant dem som investerer i Norge, og svekker tilliten til politiske prosesser.

Over halvparten av bedriftene svarte i NHOs siste medlemsundersøkelse at lite forutsigbare rammevilkår er en stor utfordring for bedriftens investeringer og vekst. Dette er det motsatte av hva Norge trenger nå. Skal vi lykkes med å skape flere nye bedrifter og arbeidsplasser i det grønne skiftet, er vi avhengig av at private eiere finner det trygt og lønnsomt å investere.

At både statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum nå tydelig uttrykker at det ikke kommer nye skatteøkninger for næringslivet, er derfor lovende. Enda mer lovende var det at Senterpartiet på sitt landsmøte vedtok å senke det samlede skatte- og avgiftsnivået for norsk næringsliv. Men det gjenstår mye før dette er reell politikk, ikke minst i møte med budsjettpartner SV på Stortinget. Og det trengs dessuten mer drastiske grep i eierbeskatningen enn å øke bunnfradraget. Om midlertidige økninger inkluderes i skattenivået, er heller ikke avklart.

For norsk næringsliv er det private norske eierskapet av svært stor betydning. Størsteparten av norske bedrifter (85 prosent, ifølge tall fra før pandemien) har en norsk privatperson som største eier, og sysselsettingsandelen utgjør hele 61 prosent. Det private norske eierskapet er særlig viktig for sysselsettingen i næringslivet utenfor de store byene.

Tall fra Verdipapirforetakenes forbund viser at det er nesten bare norske investorer som bidrar i kapitalinnhentinger under 500 millioner kroner. Det er først når størrelsen på emisjonene blir betydelig at de internasjonale pengene kommer. Der betyr at næringslivet er helt avhengig av norske eiere for tilførsel av risikokapital til vekst og omstilling her hjemme, samt at vi er avhengige av tilliten til internasjonale forvaltere når vi skal hente inn de store beløpene.

For å sikre at næringslivet kan møte behovet for omstilling og vekst, trenger vi gode rammevilkår som legger til rette for at norske private eiere vil stille kapital til rådighet. Dette inkluderer velfungerende kapitalmarkeder, velfungerende konkurranse og et konkurransedyktig og effektivt skattesystem. For norske private eiere er eierbeskatningen i Norge helt sentral.

De lokale bedriftene, som bidrar til vekst, arbeidsplasser og bolyst, er høyt skattet – i flere betydninger.