Gå til sidens hovedinnhold

Høyhastighetsbane for klimaet!

Brev til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård og klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi viser til Konseptvalgutredningen (KVU) for transportløsninger i Nord-Norge, med tillegg om Stortingets anmodningsvedtak nr. 813, fattet 20.04. 2021, angående Nord-Norgebanen. Utdrag:

  • I Oppdrag til transportvirksomhetene om å gjennomføre konseptvalgutredning (KVU) for transportløsninger i Nord-Norge, adressert til Statens vegvesen, formuleres en rekke utfordringer som «høye transportkostnader for gods», «lange reisetider» m.fl. (s. 1).
  • Oppdraget etterlyser utviklingen av «en moderne og sammenhengende infrastruktur», i den hensikt å gi «gode bo- og arbeidsmarkedsregioner» og koble «produksjon av varer og tjenester til markedene» (s. 2). Videre nevnes at «KVU-en må fremskaffe et overordnet bilde av kostnader og samfunnsnytte for aktuelle investeringstiltak …»
  • I Utfordringsnotatet summeres disse momentene (s. 12-13), mens det opplyses at «Utredningen ses i et tidsperspektiv på 40 år».
  • I Mandatet for utredningen også det adressert til Statens vegvesen, fremheves utfordringer og begrensninger («avstandsulempene», «utgiftspostene»).
  • Samferdselsdepartementet ser frem til at «den teknologiske utviklingen kan åpne for nye klimavennlige løsninger», og legger vekt på å finne mest mulig «kostnadseffektive løsninger … på en samfunnsøkonomisk lønnsom måte» (Mandat s. 3)

De beskrivelser og målsettinger som framgår av dokumentene kan ingen i prinsippet være uenig i. For noen år tilbake ville det heller ikke vært grunn til bekymring ved å fremheve at «E6 sin spesielle rolle for transport i landsdelen, de viktigste luftfartsforbindelsene og sjøtransportens rolle som alternativ til landbasert transport … samt vurderinger av behovet for forlengelse av Nord-Norgebanen fra Fauske til Tromsø vil være viktige temaer for utviklingen av konsepter i KVUen» (min uthevelse).

Besteforeldrenes klimaaksjon lokallag Arktis, Tromsø og omegn gjør oppmerksom på at situasjonen i verden er endret dramatisk siden den situasjonen som forutsettes i de nevnte dokumentene eksisterte. Det er ikke målsettingene det er noe i veien med, det er prioriteringen. Og det handler om rettferdighet. På samme måte som lavinntekt-mottakere betaler forholdsvis mindre og høyinntektmottakere mere av fellesskapets utgifter, er det rettferdig at høyinntektsland betaler mere enn lavinntektsland av verdens klimaregnskap.

På bakgrunn av de dramatiske rapporter som FNs Klimapanel nylig har offentliggjort er det grunn til å stokke prioriteringene på nytt og sette klimatiltak øverst på listen.

Vi viser også til at både EU (Sustainable and Smart Mobility Strategy, 09.12.2020) og IEA (Net Zero by 2050 – A Roadmap for the Globale Energy Sector) går inn for en tredobling av høyhastighets jernbane innen 2050 og EU en dobling av godstrafikk på bane innen samme tid.

Samtidig foreslår EU å øke veiavgiftene drastisk etter prinsippet «forurenser betaler». Ikke bare for klimautslipp, men for alle utslipp til luft, jord og vann, samt støy, ulykker m.m. EU beregner dette nå til 388 mrd. EUR per år (ca. NOK 4000 mrd.). Mangelfull togsatsing kan altså gi kritisk kostnadsøkning for samfunns- og næringsliv i Nord-Norge, og Norge for øvrig.

IEA anbefaler av energihensyn en fartsgrense på 100 km/t på motorveier. I «The Future of Rail – Opportunities for energy and the environment, IEA 2019 anbefaler de en «aggressiv» utbygging av tog som veien fremover fordi det reduserer energiforbruk og miljøpåvirkning, er den meste energieffektive og kapasitetssterke transportformen for passasjerer og gods og hvor også elektrisk drift allerede er vel etablert.

I denne alvorlige situasjonen er f.eks. «40 år» et altfor kort tidsperspektiv for utredningen, og å gå inn for å vurdere behovet for bane alt for beskjedent når det gjelder jernbane. Dertil kommer at en «moderne» jernbane kan redusere eller oppheve en god del av utfordringene som «høye transportkostnader» og «lange reisetider».

Og når Samferdselsdepartementet ser frem til at «den teknologiske utviklingen kan åpne for nye klimavennlige løsninger», og legger vekt på å finne mest mulig «kostnadseffektive løsninger … på en samfunnsøkonomisk lønnsom måte», ser Besteforeldreaksjonen det som sin oppgave å be statsråden om å undersøke de teknologiske mulighetene som allerede eksisterer samtidig som lønnsomheten undersøkes.

Vi tenker på jernbane i «moderne» utgave: høyhastighetsbane, som, etter det vi forstår, er et effektivt klimatiltak i særklasse. Særlig når det planlegges og bygges i et flerbrukskonsept for både langdistanse-, regional- og godstrafikk, som bl.a. i utredningene fra Norsk Bane og Deutsche Bahn International. Det kan dessuten oppfylle lønnsomhetskravene og medføre nye former for samfunnsutvikling. Lange distanser kan i stedet for å være en utfordring bli et fortrinn for lønnsom drift. Selv om det koster klimautslipp under anlegg, blir disse rikelig kompensert når banen kommer i drift og overtar for bil, vogntog, og fly.

KVU for transportløsninger i Nord-Norge må ta inn over seg de alvorlige føringene som har kommet fra FN, IEA og EU. Uten å bagatellisere kompleksiteten i hele problemet vil vi i Besteforeldreaksjonen lokallag Arktis, Tromsø og omegn gjøre oppmerksom på hva vi anser som helt nødvendig:

  1. å sette Konseptvalget først og fremst inn i et overordnet klimaperspektiv og dermed utvide tidsperspektivet for å fange opp klimaendringene, fra «40 år» til, la oss si, minimum 70 år. Også «samfunnsnytten» må utvides, fra utvikling i regionen til verdenssamfunnet og generasjoner i uoverskuelig fremtid.
  2. å undersøke de teknologiske nyvinninger som allerede eksisterer: en «moderne» jernbane, dvs. høyhastighetsbane i et flerbrukskonsept, utviklet av Norsk Bane A/S, som vil senke klimagassutslippene drastisk mens det samtidig øker den drifts- og samfunnsøkonomiske lønnsomheten betraktelig.
  3. å sørge for at hensynet til reindrift, andre beitenæringer og natur blir en gjennomgripende forutsetning for planleggingen, og at det blir utviklet omforente løsninger. Også her viser vi til utredningene til Norsk Bane AS.

I dyp uro over utviklingen i klimapolitikken henviser vi til Besteforeldreaksjonens anbefalinger med tilleggsinformasjon (se nedenfor).

Besteforeldreaksjonen ber om å få en tilbakemelding på våre anbefalinger.

Med vennlig hilsen

Synnøve des Bouvrie
For styret i Besteforeldrenes klimaaksjon lokallag Arktis, Tromsø og omegn

synnøve.des.bouvrie@uit.no

Besteforeldreaksjonens Samferdsel for framtida med moderne jernbane (utdrag)

Kommentarer til denne saken