Jeg skulle ønske at regjeringen tok mer på alvor innsikten hos sin egen statsminister, da Erna Solberg besøkte Finnsnes i helga. Her satte hun søkelys på hva som er Nord-Norges utfordring: «Mangel på kvalifisert arbeidskraft i Nord-Norge blir en større utfordring enn mangel på arbeidsplasser.» Så sant, utdanning er en nøkkel.

Samtidig er utdanning et av våre største problemer, særlig i sørlige Nordland. Vi eksporterer unge studenter, og strever med å nå mer voksne som ønsker å utdanne seg. To tredjedeler av studenter fra Helgeland studerer i Trondheim eller lenger sør, og ca 70 % av dem blir igjen der. Og dette var altså situasjonen før man la ned institusjonen på Nesna.

Siden da har rekrutteringen til lærerutdannelsen i Nordland sunket dramatisk, og viktige kompetansearbeidsplasser er flyttet til Bodø eller Trøndelag. Lokalt er næringslivsledere på Helgeland dypt bekymret for rekrutteringen av lærere og framhever viktigheten av gode distriktsskoler med kvalifiserte lærere. Det er litt underlig at regjeringen i liten grad berører de to regjeringsoppnevnte NOU-ene om norsk distriktsutvikling fra høsten 2020. Begge beskriver betydningen av institusjoner og kompetansearbeidsplasser i distriktene. Hvis de som står for verdiskapningen sier at studiesteder og høgskole i distriktene er nødvendig; Har vi da råd til å la være?

Så håper jeg at statsministeren tar det hun selv sier alvorlig.