I oktober 2021 falt en ubestridelig dom som befestet reindriftssamenes menneskerett til å utøve sin kultur, på beitemarkene i Fosen der det i dag står en vindpark. Til tross for at rettsprosessene var i gang, ble møllene bygget. Hverken Staten eller utbyggerne forventa visst at samene skulle få medhold i Høyesterett. Dommen er ikke blitt etterfulgt, og politikere oppfører seg stadig mer som en overordnet elite.

For litt siden ble søknaden om motorvei over Lågendeltaet stanset av Miljødirektoratet. «Er det mulig å endre forskriftene», spurte de som ville ha vei. Det gikk an. Merkelig hvor fort endringer kan gjøres om viljen finnes. Men politikere har ikke mandat til å omgjøre vedtak gjort av landets øverste rettsinstans. I det hele tatt å forsøke vitner om arroganse og heller mot styresett vi kritiserer og ikke vil ligne.

Sannheta sitter langt inne

Politikerne hadde nok heller ikke regnet med den massive motstanden fra de unge aktivistene som slo fast at dommen må få følger. Møllevingene surrer fortsatt uten konsesjon. Det har gått et og et halvt år, men først etter at en aktivist ytret på Nrk at: «De har ikke en gang sagt unnskyld», kom beklagelsen. Olje- og energiministeren måtte dessuten vedkjenne at regjeringen har begått og begår menneskerettighetsbrudd inntil saken er løst.

Det var vondt og pinlig å høre Aaslands forsøk på å ro seg til anstendighet. De hadde arbeidet med å finne en løsning fra dagen dommen falt, påsto han, samt at de snart skal sette i gang med kunnskapsinnhentning. Huff som det skurrer.

Å snakke med eller mumle unnvikende

Da Aasland «gikk i dialog» med de unge, svarte Ella Marie Hætta Isaksen kontant: «Det er nok!» Hun hadde fått overdose av politikerpreik om å ta på alvor. Det er det flere som har. Med sannhetsserum i kaffen ville han sagt at regjeringa aldri har hatt til hensikt å følge opp dommen, men forsøksvis omgå den. Jeg tviler på at avsigelsen ville blitt tatt til etterretning uten sterkt press fra demonstrantene samt stor oppmerksomhet innen- som utenlands.

Selv om det handler om beiterett for rein, er samenessak vår på mange vis. Urfolk har kunnskap og kultur for å forvalte naturen skånsomt, slik vi vet at vi må mens det motsatte skjer. Støre skryter av en ny, global naturvernlov. Parallelt gjør han tvert om ved å gasse på med vindmølleprosjekter i store områder med verneverdig natur. Ethvert hensyn skal trumfes av «Det grønne skiftet». Dette "selges" inn, men hvem blir vi solgt til?

Vi må ha mer kraft fort

Slik lyder politikernes mantra i nåtid. Samtidig er et datasenter under bygging i Innlandet. Der skal data fra blant annet TikTok lagres. Slik lagring og prosessering er særdeles kraftkrevende. Anlegget vil ete i seg 1% av dagens kraftbehov. Til sammenligning bruker Finnmark 2%. Slik virksomhet bidrar ikke til et grønt skifte.

Skrinlegging av kryptofabrikken på Namsskogan og annen kraftkrevende virksomhet vi ikke behøver kan frigi energi til bedre formål. En tredjedel av tilgjengelig kraft bindes opp i elektrifisering av Melkøya. Hvis politikerne får lov til å dure fram med slike tiltak, skaper de kraftunderskudd. Dessuten har elektrifisering av sokler null effekt på kodens helhetlige klimaregnskap.

Hvorfor ikke begynne med det som ødelegger minst? Det vil si å satse på enøk-tiltak og oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Ifølge Norges Naturvernforbund vil det gi oss 30% mer strøm. Hva med bølgekraft og jordvarme? Dessuten utgjør strømtapet ved transport ca 10 %. Kan noe gjøres med det?

Folket tjener ikke på vindmøller i Norge

I rapporten «Vindkraftens skyggeside», laget av det folkefinansierte organet «Tax Justice Network», kommer det fram at 67 % av vindkraftverk på norsk jord har utenlandske eiere som stort sett mangler ansikt og navn. Ingen vet hvem de er eller hvor stor gevinst som forsvinner ut av landet og inn i skatteparadiser. Den storstilte vindutbygginga politikerene vil piske fram er basert på private investeringer. Så hvem kommer til profitere på vindmølleplanene?

Vi har visst ikke råd til å bygge med offentlige midler og sørge for offentlig kontroll og utbytte. Dette til tross for at staten er hovedaksjonær i Equinor, som tjener enormt og per i dag bare har investert 0,13% i ren energi.

Vi burde ha lært av å bli lurt

At Norge skulle bli Europas grønne batteri var en politikerbløff. Nå vil de ha grønt, eller heller grumsete skifte, koste hva det koste vil, uten at norske forbrukere blir garantert rimelig strøm. På Orknøyene har de overskudd av vindkraft, dvs mer enn de kan bruke, men strømselskapene setter prisen for høyt. Dermed har ikke forbrukerne råd.

Utenlandskablene skulle ikke gi dyrere strøm, hvilket har vist seg å være løgn. Politikerne stemte gjennom Energipakke 3 og bedyret at vi skulle beholde nok råderett. Nylig avsa EU-domstolen en dom der det står svart på hvitt at Acer har utvidet beslutningsmyndighet i grenseoverskridende spørsmål. Det vil si at det europeiske energibyrået kan overstyre nasjonale myndigheter inkludert domstoler i energispørsmål.

Dermed har «Nei TIL EUs» søksmål fått vektig bevis på at vedtaket innebærer en alvorlig suverenitetsavståelse. Stortinget skulle fulgt Grunnlovens § 115 om 3/4 flertall, hevder saksøkerne. Vil saken gå videre til Høyesterett? Det skal bestemmes denne måneden. Hva skjer om de vinner mon tro?

Den omstridte energipakka gikk forøvrig igjennom takket være AP, som snudde i siste liten. Hva slags samtaler foregikk på bakrommet og forårsaket den omdreiningen? Og tør de vedta Energipakke 4? Da blir nasjonens kraftproduksjon, folk og land, overgitt for godt.

AP sliter med skrantende oppslutning. Men det hjelper ikke å skifte ut folk eller ansette flere konsulenter fra kyniske konsulentfirmaer. De må endre politikken og vise dette i handling. Uberegnelige strømpriser rammer private husholdninger såvel som virksomheter av alle slag. Det duger ikke å kaste alt dette til ulvene. Så lenge de ikke tar opp kampen med dagens ødeleggende strømregime tjener de markedet, ikke velgerne.

Tillit er et tema

Hvordan kan vi ha tillit til staten, spurte de unge. Hvis de ikke kan respektere en rettskraftig dom fra høyeste hold? Nå gjenstår det å se om de følger opp. Foreløpig får de stryk. – Vi skal følge opp dette med menneskerettighetene, å ikke bryte urfolks rettigheter, det er selvfølgelig. Da trenger vi gode og tillitsbaserte prosesser som vektlegger kompetanse, erfaring, og som legger vekt på lokal kunnskap, sa Aasland i Stortinget 13. mars. Heldigvis satt de unge på galleriet og fulgte med. De har lovet come back om ikke politikerne holder det de lover. Du verden hvor glad og stolt jeg blir av slike ungdommer.

Verken unge eller gamle kan ha tillit til politikere som legger til rette for finansspekulanter og svikter sitt eget folk. Jeg håper Fosen-dommen får følger og bremser hodeløs fremferd forkledd som grønt skifte. Kan politikerne gjenreise den tilliten de selv har bygget om de fortsetter å rive ned? Og klarer vi, som stemmer dem inn, å organisere motkraft som duger?