Fra 1880 til 1920 utvandret om lag 2,6 millioner jøder fra Øst-Europa. Sterkt merket av kriger, revolusjoner, pogromer, fattigdom og religiøs forfølgelse brøt jødene opp fra hjemstedene i Latvia, Litauen, Belarus, Russland og Polen for aldri å vende tilbake igjen. En liten andel av de jødiske emigrantene valgte skandinaviske land. Hjemstedet var en tilbakelagt og tapt verden, og nye muligheter åpnet seg i Norge.

For de som valgte Nord-Norge var det vanlig med flere år i Sør-Norge før de flyttet nordover. For jødene i Trondheim var nok handelsvirksomheten nordover den økonomisk viktigste og i årene rundt 1900 hadde flere lagt seg opp nok penger til å starte egen virksomhet. I mange nordnorske aviser ble det annonsert om nye forretninger. Som blant annet Meyer Shotland i Tysfjord og senere i Tromsø og sønnen Isak som etablerte seg i Harstad, Meyer Sokolsky i Honningsvåg, Isak Meyer Goldmann i Hammerfest og Daniel Caplan i Tromsø. Etter dette finner vi etableringene av jødiske forretninger i Tromsø og andre nordnorske byer. De fleste som drev forretninger, var også medlemmer av den lokale handelsforeningen og deltok ofte innen foreningsliv. Omtrent alle de mannlige jødene i Tromsø var medlem av Tromsø sjakk- og bridgeklubb.

Fra tidlig på 1900-tallet og i de følgende tiår ble idretten viktig for mange unge jøder som ønsket å ha det moro, realisere og hevde seg, komme i form og oppnå gode resultater. Flere i de jødiske familiene i Tromsø var aktive innen idretts- og kulturliv. Salomon Shotland var spesialist på 100 meter og ble Tromsøs første nordnorske mester i friidrett i 1927. Jacob Caplan ble kretsmester i fotball med Skarp i 1928. I Narvik spilte Samuel Fischer på fotballaget NOR og broren Abel Fischer var en lovende skøyteløper som ung. I 1930-årene var Isak Shotland en av datidens store fotballspillere med 75 offisielle kamper for Tromsø Idrettslag. Han var fire ganger på landsdelslaget og ble nordnorsk cupmester med TIL i 1931. Søsteren Eva var medlem av Tromsø Turnforening, spilte piano og danset ballett. I Tromsø ble hun 15 år gammel lokalkjent som «Den lille Ballerina» etter et møte med danseren Liv Bjørgan. Senere deltok hun i byens revyteater og spredte glede og underholdning til byens befolkning i mange år.

I 1938 ble det meldt om en sensasjonell fotballkamp i Narviks lokalavis Fremover på Narvik stadion mellom Ofoten Meieri og A/s Herreekviperingen. Sistnevnte bedrift var eid av David Fischer. Hans lillebror Samuel jobbet der som bokholder, og hans storebror Mendel Martin som butikksjef. I tillegg var Mendels sønner Wulf og Abel med og hjalp til i forretningen. Herreekviperingen hadde møtt Ofoten Meieri en gang før, i 1937, og tapt. Derfor la de seg i hardtrening sommeren 1938, og var klare til å ta revansj denne høsten. Meieriet var klare favoritter. Med på laget var fire fra familien Fischer: Mendel som målmann, Samuel, Wulf og Abel. Inntektene fra kampen gikk til veldedige formål og Herreevkiperingen seiret over Ofoten Meieri. Dette gir et lite innblikk i hvordan integreringen fungerte for den jødiske minoriteten i Nord-Norge før andre verdenskrig, og hvordan idrett var en viktig del av det.

I dagene før Nazi-Tysklands invasjon av Sovjetunionen 22. juni 1941 pågrep det tyske sikkerhetspolitiet rundt hundre profilerte intellektuelle og politikere fra venstresiden i Nord-Norge, samt hele den mannlige jødiske befolkningen i Tromsø og Narvik, et utvalg som gjenspeilte okkupasjonsmyndighetenes fiendebilder. Frykten for sovjetiske kontakter lå bak massearrestasjonen i nord. Alle ble sendt til Sydspissen fangeleir i Tromsø. Leiren ble senere fylt opp av arresterte motstandsfolk, nordmenn som nektet å arbeide ved tyske arbeidsplasser og familiemedlemmer av nordmenn som hadde flyktet til Sverige. Isak Shotland i Harstad ble ikke tatt, heller ikke andre som bodde i Finnmark eller sør i Nordland. Ett unntak var Meyer Dvoretsky fra Brønnøysund. Han hadde kommet seg til Finland allerede i 1940, men finnene ønsket å bli kvitt ham og overlot Dvoretsky til tysk Sipo i Kirkenes i midten av juni 1941. Herfra ble han sendt til Sydspissen fangeleir.

Hovedaksjonen mot de mannlige jødene startet 26. oktober 1942 og over 300 ble internert i fangeleiren Berg utenfor Tønsberg. En måned senere startet arrestasjonene av eldre, kvinner og barn over hele landet. Blant de enslige ofrene fra Nord-Norge var Phillip Philipsohn. Han ble født i Polen og vokste opp i Trondheim sammen med sine foreldre, Rebekka og Abraham Samuel, og syv søsken. Som voksen flyttet Phillip til Nord-Norge for å arbeide. Han bodde flere år i Berlevåg, og arbeidet som både agent for et firma, fiskearbeider, i boktrykkeri, på en hermetikkfabrikk og som anleggsarbeider i krigsårene. Phillip drev også egen butikk. I 1932 registrerte han firmaet Berlevåg Manufakturlager, som ble drevet fram til 1939. De som husker ham fra Berlevåg beskriver ham som en stille og tilbaketrukket mann. Vi finner han på listen over deporterte med skipet Donau.

Den største transporten den 26. november 1942 var med skipet Donau og om bord var de mannlige jødene fra Nord-Norge som ikke ble arrestert i juni 1941. Fangene fra Sydspissen ankom kun dager før deportasjonen med skipet Monte Rosa den 26. november. Totalt ble 11 mannlige jøder fra Nord-Norge deportert med dette skipet. Omtrent alle jødiske deporterte fra Nord-Norge ble sendt til konsentrasjonsleiren Auschwitz i Polen i løpet av november 1942 og desember 1943. Conrad Caplan ble drept under dødsmarsjen kort tid før amerikanske styrker befridde konsentrasjonsleiren Dora Mittelbau i april 1945. Totalt ble 773 jøder deportert, kun 35 overlevde den største forbrytelsen. Totalt 35 nordnorske jøder ble drept, det vil si 2/3 av jødene i Nord-Norge.

Det tok lang tid før jødenes skjebne i Nord-Norge fikk plass i det offentlige rom. I Tromsø ble et eget minnesmerke avduket i 1995 dedikert til de jødiske ofrene for Holocaust. I Hammerfest ble minnesmerket over Isak Meyer Goldmann avduket i 2013. I Mosjøen, Harstad og Skjomen ved Narvik er de jødiske ofrene hedret sammen med andre falne fra krigsårene. I de to førstnevnte byene ble minnesmerkene avduket i 1990 og 2016. Det tidligste unntaket er minnesmerket i Skjomen som ble avduket allerede i 1949. Snublesteinene i flere nordnorske byer er viktige minner og er en viktig påminnelse om livene som forsvant. De er viktige symboler for minnet om de nordnorske jødene og 26. november burde være en nasjonal minnedag til minne om den største forbrytelsen. Lørdagens minnemarkering i Tromsø sentrum med videoer av familiene som forsvant fra byen etter deportasjonene ga et sterkt inntrykk. Videoen med Lille Ruth Sakolsky med nydelig musikk i bakgrunnen på butikkvinduet der familien hadde forretning, som får folk til å stoppe opp i en travel førjulstid og minnes ofrene, må bli en årlig markering.

Til minne om livene som forsvant i Nord-Norge:

Sellik Sakolsky
Rebekka Sakolsky
Ruth Sakolsky
Meyer Leib Shotland
Rosa Shotland
Salmon Chaim Shotland
Eva Shotland
Isak Shotland
Eva Shotland (født Glick)
Harry Simon Shotland
Isak Shotland (Mosjøen)
David Fischer
Lillian Lea Fischer
Bertha Sonja Fischer
Idar Israel Fischer
Martin Mendel Fischer
Wulf Fischer
Samuel Fischer
Abraham Klein
Cissy Pera Klein
Moritz Klein
Chone (Conrad) Caplan
Herze Caplan
Jacob Caplan
Daniel Caplan
Solly Caplan
Isak Pickelner
Herman Smith
Zemack Resnik
Isak Meyer Goldmann
Abraham Feidelmann
Meyer Dvoretsky
Phillip Phillipsohn
Hirsch (Herman) Fischer
Moses Schapiro