Gå til sidens hovedinnhold

Høie sukrer pillen ved å kalle en trussel for et råd

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Politikere har ikke så mange redskaper i sin redskapskasse. I farten ser jeg tre. Det er partiprogrammet, stemmeatferden og språket. Og det er i motsetning til f.eks. en snekker som har mange redskaper å ty til. Hammer og sag, men en hel haug av andre innretninger til forskjellige formål. Vinkelsliper for eksempel som jeg hadde bruk for her om dagen og fikk en bekjent handyman til å hjelpe meg med. Men politikere har, foruten partiprogram og stemmeatferd, løftet hånd eller stemmeknapp, bare språket.

Vi må derfor forvente at de mestrer de få redskapene de har. De to første mestrer de sikkert, men jeg er mer i tvil om språket. I pandemiens tid får de anledning til å demonstrere sin språklige kompetanse. Helseminister Høye har med jevne mellomrom sagt noe sånt som at «vi råder dere til ikke å reise utenlands i sommer». Samtidig har han sagt at alle som kommer fra utlandet må i karantenehotell. Han sier altså at han har gitt oss et råd som han forventer at vi følger. Og i politisk-juridisk terminologi så er et råd noe annet enn en forskrift, som vi følge.

Men dette rådet om ikke å reise utenlands er ikke et råd. Det er en trussel. Råd, løfter, trusler og advarsler kalles for regelstyring av atferd. Det betyr at en atferd, å reise til utlandet, er styrt av en regel som i dette tilfelle helseministeren har gitt oss. En regel beskriver prinsipielt en atferd, under hvilke betingelser atferden skal opptre og hvilke konsekvenser det får å følge reglen. Når helseministeren sier at vi ikke må reise utenlands (atferden), så lenge han bestemmer (eller UD’s reiseråd gjelder) (betingelsene) så må vi i hotellkarantene (konsekvensene). Når konsekvensene av å bryte reglen, som er å reise til utlandet, er en straff som den som gir reglen forvalter (helseministeren), kalles det en trussel. I motsetning til en advarsel der straffen forvaltes av «naturen». Derfor ville det vært en advarsel hvis helseministeren hadde sagt at «hvis dere reiser til utlandet i sommer kan dere bli smittet av covid-19».

Helseministeren hadde gitt et råd hvis han for eksempel hadde sagt «Hvis dere ferierer i Norge i sommer vil dere kunne nyte godt av en smittefri sommer». Konsekvensene av å følge et råd er positive og forvaltes av «naturen». Dersom han hadde sagt «Hvis dere ferierer i Norge i sommer vil regjeringen gi dere kr 1000 i ferietilskudd» hadde han gitt et løfte fordi de positive konsekvensene blir formidles at den som gir løftet, altså helseministeren.

Dette er ikke bare språkteoretiske spissfinderier. Det viser seg nemlig at det er større sannsynlighet for at vi følger råd og løfter en trusler og advarsler. Det har sammenheng med at vi opplever trusler og advarsler som ubehagelige og enten trosse dem og dermed sjekke om de virker eller forsøke å unngå dem ved å protestere. Mens råd og løfter oppleves som attraktive som gjør at vi følger dem. Dessuten reagerer vi med irritasjon på trusler og advarsler og blir negativt innstilt til den som truer og advarer. Helseministeren forsøker altså å sukre pillen ved å kalle en trussel for et råd, men det har ikke den tilsiktede virkning fordi vi likevel opplever «rådet» som en trussel.

Men Høye mener det sikkert godt. Verre er det med politikere som fremmer sine politiske mål og strategier med å fortelle oss at de kaller en spade for en spade. De mener antagelig at de er de eneste som er ærlige og ikke pakker sannheten inn i strategiske omgåelser og språklige snirkler. De pleier sågar å understreke disse politiske helligheter med å si at de snakker rett fra levra. Dette skal antagelig bety at de er dønn ærlige og sannferdige i sin gjøren og laden.

Man kan imidlertid også forstå det å kalle en spade for en spade som at personen det gjelder har et meget enkelt og uferdig ordforråd og mangler kognitiv kapasitet til å se overordnede betydninger av begreper, som for eksempel at både pærer og epler kan samles i en felles kategori: frukt. Å kalle en spade for en spade er ingen prestasjon, og man burde forvente av politikere at de for eksempel kan plassere en spade under kategorien graveredskap, til felles med hakke og skuffe. Henvisningen til organet lever tyder på at politikeren ikke kjenner til leverens funksjoner. Det er ukjent for de medisinske sakkyndige at leveren er en sannhetsgaranti for noe som helst. Det vi derimot vet er at den skiller ut galle og gift og avfallsprodukter fra kroppens mange fordøyelsesfunksjoner.

Sett ut fra et politisk debattståsted ville det vært en fordel om politikere rydder opp i redskapskassen sin og i hvert fall permitterer ubrukelige graveredskaper og kroppsorganer samt finsliper de språklige knivene slik at budskapene blir riktig mottatt.

Kommentarer til denne saken