Gå til sidens hovedinnhold

Hiv dokker i kalosjan og bygg Nord-Norgebanen!

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Snart fire uker siden stortingsvalget – og vi vet omtrent ingen ting om hva slags regjering vi skal få og langt fra som blir prioriterte oppgaver. Det hjelper ikke hvor mye politisk redaktør Skjalg Fjellheim forsøker å bygge opp Jonas Gahr Støre til et ideal av en statsminister. Gahr Støre er diplomat, en yrkesgruppe som meget sjelden gir uttrykk for egne oppfatninger og enda mindre «skjærer gjennom» og tar avgjørelser.

Diplomatene lever av og for kompromisser, men Nord-Norgebanen er ikke et kompromiss. Det er enten eller. Og etter valget har det vært dørgende stille. Derfor er det intet å si på at mistilliten øker i nord til at den nye regjeringen og det nye stortingsflertallet virkelig kan realisere landsdelens største prosjekt i nyere tid.

Men gi opp - det går selvsagt ikke an! Tittelen på denne artikkelen har jeg lånt fra Høyres legendariske generalsekretær Erling Norvik – han som fikk æren for Høyre-bølgen på 1970-tallet og Høyres brakvalg i 1981 da partiet røk opp nær 30 prosent både i Troms og Finnmark. Terje Svabø skrev boken «Hiv dokker i kalosjan» om en person som mer enn noe annet var opptatt av frigjøring og virketrang. «Han Erling» var en handlingens mann i en tid der det var straffbart å ha annet på radio enn riksmonopolet NRK. Det var de tider da vi lå om kvelden under dyna og mellom-bølget oss inn på Radio Luxembourg for å høre tidens poplåter.

Nord-Norgebanen krever handling, og Gahr Støre kommer til å bli kjørt rett ned av partiets tungvektere som har helt andre prioriteringer innen jernbaneutbygging. Les Inter-City på det sentrale Østlandet. Derfor må vi frigjøre oss fra mismotet og hive oss i kalosjan (ungdommen aner vel ikke hva dette en gang er – så de får google!).

Vi må stole på ildsjeler som kan ta kampen opp for denne landsdelen, altfor ofte mot den sentrale statsledelse. Men vi har historien på vår side, helt fra da grosserer Hans A. Meyer i Mo i Rana i 1918 foreslå at landsdelen måtte få sitt eget universitet.

De i landets ledelse i sør undervurderer gang på gang virketrang og muligheter i nord. Håkon Kyllingmark, opprinnelig fra Honningsvåg, men senere Svolvær, steg til posten som den første samferdselsminister fra Nord-Norge noen gang. Med nordnorsk gå-på-holdning fikk han bygget kortbanenettet (fra 1970) som den dag i dag er av uvurderlig betydning i landsdelen. Det var og er et unikt system i luftfarten. Så var da Kyllingmark også kampflyger fra aprildagene 1940 på Bardufoss og lot seg ikke feie av banen så lett.

Gapskratten ville heller ingen grense ta da tidl. kapteinløytnant fra Sjøforsvaret og senere leder av TFDS, Tromsø-gutten William «Wille» Pettersen med sin styreformann Johs Giæver med røtter i Lyngen i 1979 kjøpte fire hurtigruter fra Det Bergenske Dampsskibsselskap.

De to var svært ulike, men du verden hvordan de utfylte hverandre – og seilte hjem til landsdelen «Hurtigruten». At etterfølgerne har klart å havarere landsdelens fremste ikoniske landemerke skal ikke lastes de to. Mer enn noe annet hadde de to visjonen, strategien og handlingskraft – solid forankret i nordnorsk virkelighet.

På mange måter kommer AP og SP til dekket bord for å kunne fullføre landsdelens største og viktigste prosjekt på 100 år – byggingen av Nord-Norgebanen. Det er ikke nødvendig å argumentere for hvor viktig dette er – og det innledende planarbeid – den mye omtalte KVU for nordnorsk transport skal være fullført våren 2023.

KVU’en er av nåværende samferdselminister Knut Arild Hareide, klokt nok, nylig oppgradert til spesielt å legge til rette for at Stortinget kan realitetsbehandle NNB våren 2025 slik at NNB kan inngå i den neste store samferdselsplan – Nasjonal Transportplan for årene 2026 – 2037. 2025 – det er neste stortingsvalgsår, og vi skal sørge for at NNB ikke blir hverken bortgjemt eller neglisjert.

Så kan vi legge til at dagens regjering også har ryddet av veien det som kunne blitt et kjempeproblem for Europa-tilhengeren Jonas Gahr Støre, i og med godkjenningen av norsk deltagelse i EUs 4. jernbanepakke. Innmeldingen er bekreftet formelt og den kan ikke trekkes tilbake ved ensidig norsk handling. Og nå meldes det at SP har godtatt at EØS-avtalen ikke skal rokkes ved. Det er gode nyheter for oss som ønsker jernbanespor både her til lands og over grensene.

Nå er det ikke kun i Norge at vi må slåss for grensekryssende tog. Dette er et problem for Europa, med mangel på samkjøring, felles sertifisering og kontroller. Det er dette EU kommisjonen legger opp til å endre på. Og i disse dager, som del av at 2021 er utropt til «Jernbanens år i Europa» startet et eget spesialtog 2. september fra Lisboa på en enestående rundtur gjennom 26 land før toget ruller inn i Paris 7. oktober.

Formålet er å demonstrere hvor viktig grensekryssende tog er for innfrielse av klimamålene. Bak «Connecting Europe Express» er et enestående samarbeid mellom jernbaneselskaper og myndigheter med ansvar for infrastruktur, spor og styringssystemene.

Ruten var lagt opp i kryss og tvers over hele kontinentet for å vise at tog kan bli det foretrukne transportmiddel ikke bare for gods, men også for passasjerer. Europa-toget var både i København, Malmø og Stockholm – men ikke til Norge eller Oslo.

Togutviklingen lar seg ikke stoppe – og denne landsdelen mer enn andre har alt å vinne på å kobles inn. Vi trenger ingen diplomatiske kompromisser og langdryge utredninger. Gahr Støre og Vedum: Hiv dokker i kalosjan og bygg Nord-Norgebanen!

Kommentarer til denne saken