Et sentralt paradigme (grunnsetning) blant faghistorikere ved UiT, er at det gikk en etniske grense mellom norrøn bosetning og samisk bosetning ved Lyngstua i Nordlenangen i Troms. Nord for dette området bodde det ikke en norrøn befolkning. Dette synet er blitt videreformidlet blant annet i «Samerett 2.utgave» som brukes som lærebok for jusstudenter ved UiT. Der fremmes følgende påstand: «Frem til 1300-tallet var det et ensidig samisk dominert bruks- og bosettingsområde i Finnmark.». Den samme påstanden fremmer Steinar Pedersen i «NOU 1994:21. Bruk av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv,»

Dette paradigmet er blitt brukt i all verdens varianter som et samepolitisk slagvåpen i argumentasjonen for at Finnmark er samenes land som ble kolonisert av nordmenn på 1200-1300 - tallet og derfor må eiendomsretten til land og vann i Finnmark overføres til samene.

I forlengelsen av denne påstanden hevdes det at de norrøne/norske ikke hadde suverenitet over Finnmark før på 1200-1300 tallet. (De norrønt talende menneskene var de norsktalende sine språklige forfedre.)

I en masteravhandling i arkeologi ved humanistisk fakultet ved UiB, lagt fram i november 2020, av Gøran Hálfdanarson Ellingsen, under tittelen «Loppa og Altafjorden i jernalderen. En analyse av arkeologien i landskapet og ressurser i et maritimt nettverk», vises det til en omfattende, arkeologisk dokumentasjon på norrøn tilstedeværelse i dette området.

Dokumentasjonen er så solid og viser til en slik mengde med tufter og løsfunn som er blitt klassifisert å tilhøre jernalderen, herunder også en norrøn kultur og tidsperiode, at det har overbevist meg om at det var en fast norrøn bosetning nord for Lyngstua på den tiden. Dette i hvert fall i det området som avhandlingen fokuserer på.

Ellingsen konkluderer blant annet slik: «Det kan ikke utelukkes at vi har hatt med faste bosetninger over et visst geografisk område i Nord-Troms og Vest-Finnmark, der maritime forutsetninger for etablering har vært avgjørende, der især fangstaktiviteten har vært sentral og kontroll av skipsleden ut Altafjorden og videre mot sørvest og nordvest har vært sentral.»

Videre konkluderer han med at «Vi ser også at løsfunn fra blant annet Andsnes gårdshaug, og tilhørende naust peker mot en nærliggende norrøn bosetning som må ses i sammenheng med Loppa øy, trolig kan det ha vært norrøne bosetninger på Årøya, Isnestoften/Valtoften og Latarimoen i Altafjorden kan ses i sammenheng med Loppa øy. Avstanden over til øyene i Nord-Troms er en kort ro/seiltur til steder som Arnøya, Vanna, Karlsøy, Laukøy og Kvænangsbotn mfl. som også kan skilte med norrøn tilstedeværelse og kan sees i sammenheng med Loppa og Altafjorden.»

Vil denne masteravhandlingen bidra til et paradigmeskifte i historieskrivningen om Nord-Troms og Finnmark? Jeg tror det.

Enhver kan selv lese masteravhandlingen og gjøre seg opp sin egn mening.