Å stå med fjellskoene nedi høstlyngen og fylle lungene med den friske, klare lufta er noe av det som gir meg påfyll av energi og helse. Det er litt underlig å tenke på at det fantastiske fargespillet rundt oss akkurat nå, i rødt, gult og orange er et tegn på forfall. Høsten er nedpakkingen av sommerens rike plante-, insekt- og dyremylder. Snart står trærne nakne, fargene er borte og det blir svart og kaldt.

Det kan virke som at hele verden nå er på vei inn i en mørk vinter. Det er helt klart mørke skyer i horisonten. Europa opplever krig og krise. Statsminister Støre har beskrevet tiden vi er i nå som en ny «dyrtid». Det har Norge opplevd før, men det er så lenge siden at jeg og mange andre godt voksne, født på 70- og 80-tallet har aldri opplevd noe annet enn vekst i økonomien. Begrepet dyrtid kan være vanskelig å forstå egentlig. For vår generasjon kan det hende det gir mer mening å beskrive det som «Winter is coming».

Om vi kun ser på vinteren som et tap av vår, sommer og høst, så kommer den til å bli tung og lang. I stedet bør vi se på vinteren som noe som gir oss andre muligheter. Når verden forandrer seg rundt oss bør vi se etter hva som skal til for å tilpasse oss, finne nye løsninger og kanskje til og med noe enda bedre. Det er farlig å kjøre bil når det er snø og minusgrader – men ved å skifte til vinterdekk så er det fullt mulig å ha en nesten like god kjørekomfort. Det er krevende å gå en fjelltur midtvinters, men med et par ski så blir turopplevelsen kanskje enda bedre enn sommerens fottur. På ski kan vi gå lengre og kjappere, tunge motbakker vet vi blir belønnet med en fantastisk morsom nedkjøring.

Krise og krig har alltid vært katalysatorer for å finne nye og bedre løsninger. Det kan det være nå også. For helsetjenesten sin del har krise i form av enorme bemanning- og ressursutfordringer vært varslet lenge. Vi er allerede i en ganske utfordrende situasjon mange steder. Kanskje kan dyrtiden tvinge fram løsningene kjappere? Akkurat slik vi så skjedde i rekordfart under korona-pandemien med f.eks. konsultasjoner hos fastlegen ved hjelp av webmøter og digital hjemmeoppfølging i mange kommuner. Krisen dyttet fram løsninger som vi ellers kanskje hadde brukt et tiår på å innføre.

Jeg deltok nettopp på helsekonferansen «Framtidens helsetjeneste» i Narvik. Der var også noen av våre fremste helsepolitikere, deriblant helseminister Ingvild Kjerkol. Selv om hun sa at hun var bekymret for de mørke skyene som nå tetter seg til over oss, så var det gledelig å høre at hun likevel holdt fast på Hurdalsplattformens mål om at vi skal ha en helsetjeneste i verdensklasse. For som hun sa: «Det finnes ikke en eneste krise der helsetjenesten ikke er en del av løsningen».

Helseministeren mener vi er på vei inn i den største omstillingen norsk helsetjeneste har stått i noen gang, med en stor endring i demografien. Hun har rett i at vi er på vei inn i omstilling, men eldrebølgen er ikke nødvendigvis hovedgrunnen til det. Faktisk viser en helt ny rapport fra Vista analyse at det ikke er de eldre som utgjør økningen i tjenestebehovet i kommunene. Tvert om. Veksten er drevet av brukere under 67 år der en stor andel har omfattende tjenestebehov. Antall brukere over 80 år er redusert i perioden 2012 til 2020.

Det betyr at den prioriteringsdebatten alle forstår at vi er nødt til å ta, må komme raskt. Det å gå inn i dyrtid gjør at vi nettopp må se på de store systemene og finne ut hva som er de gode, langsiktige og bærekraftige løsningene. Vi er nødt til å se på finansieringssystemene, på oppgavene, på investering i teknologi og på hvilken kompetanse vi har behov for framover. Hva skal til for å holde på nødvendig helsepersonell?

Bråstopp i vikarinnleie, slutt på all fagutvikling og slutt på kjeks og kaffe på personalmøtene er ikke eksempler på løsninger som virker. Det er bare smålig og ueffektivt.

Sist lørdag kunne vi feire at Norsk Sykepleierforbund ble 110 år. Mange kamper er tatt og mye er vunnet på de årene. NSF har vært en drivkraft for fagutvikling, utdanning, forskning, innovasjon, likestilling, arbeidsvilkår og lønnsutvikling. Det skal vi fortsatt være, samtidig som vi skal være gode på å forstå og analysere både dagens og framtidens behov. De beste løsningene for morgendagen er kanskje noen andre enn det som fungerte før.

Vi skal aktivt bidra til å skrive den beste historien om framtidens helsetjeneste – men ansvarlig redaktør må være de som har det overordnede ansvaret: Storting og Regjering.

Så vet vi: På slutten av vinteren kommer det alltid en vår.