For uinnvidde kan sies at dette er et lite og vanskelig tilgjengelig sted langt ute i Lyngenfjorden, rik på fiske- og fangstmuligheter. Her satte fiskere og fangstfolk fra Kåfjord, i gammel tid, opp gammer. Det fantes muligheter for å dra opp båt og redskap og de kunne dermed bo i disse gammene i ukesvis.

Det ble valgt en redaksjonskomité, bestående av pensjonister fra Olderdalen, alle medlemmer i Olderdalen JFF, og i november kunne en stolt redaksjon presentere det ferdige produktet på et fullsatt kultursenter i Olderdalen. Heftet fikk tittelen «Jevvaš», med undertittel «Bosetting og bruk av Jevvaš-området fra steinalder til vår nære fortid».

I heftets forord går det fram at når man først har hatt et opphold der ute, vil man alltid lengte tilbake. Dette litt mystiske stedet langt ute i Lyngenfjorden, med det eldgamle samiske navnet av ukjent opprinnelse, og som ingen vet hva betyr, har vært viktig for fiskere og fangstfolk gjennom alle tider.

I våre dager står det et par hytter i Jevvaš, den ene oppført av medlemmer i Olderdalen Fiskarlag, (senere Olderdalen JFF) for over femti år siden, og i dag flittig brukt av både medlemmer og andre.

Av spesiell interesse er intervjuer med Kåre Samuelsen f. 1935 og Peder Olsen f. 1930, to veteraner fra Langnes i Kåfjord, og ikke minst historien om «Samolhans», Hans Samuelsen som var født 1893. Alle med lang fartstid på Lyngenfjorden og Jevvaš-området. De var bare guttunger da de ble kjent med fiske og fangst i området.

Jevvaš-heftet fremhever fiskere og fangstfolk fra Bjerkeli, Bratland og Langnes i Kåfjord kommune. Bl.a. Samuelsen-folket og andre som her er blitt karakterisert som «Slitets Adel», er sentrale og har fått fortjent, stor plass i heftet.

For å få tilgang til ressursene i Jevvaš-området for mange ti-år siden, tok man gjerne årene fatt og rodde i 10–15 timer, eller satte seil. Det ga både matauke og penger i lomma i en tid preget av knapphet på alt vi i dag tar som en selvfølge.

Det berettes om gode fiskeplasser for stortorsk og sei, og ikke minst uer. Og nettopp uer er et tema i heftet. Denne fiskearten var en smakfull og takknemlig ressurs å forvalte. Den tålte å ligge lenge i båten, og man hadde små problemer med avsetning – alle likte «auar». Men i våre dager er uer pga. stor beskatning plassert på den såkalte «rødlista», som tilsier at den er sårbar og truet i norsk natur. (Visste du forresten at Henrik Ibsen hadde lettsalta uer som livrett?)

Det ble jaktet på ryper og oter i Jevvaš-området. Et oterskinn av god kvalitet kunne rundt 1950 gi 5–6 hundre kroner i lomma. Det var mye penger den gangen. I dag er imidlertid oteren fredet, og noen mener at det er blitt for mye av sorten.

I heftet berettes det fra gamle tider om helt utrolige kraftanstrengelser. Bl.a. skriver Nils Samuelsen om faren Kristian Samuelsen. Han ble karakterisert som en nestor der ute i Jevvaš. Kristian var født i 1902 og ble 92 år. Han fortalte en gang om en rotur i motvind hele veien inn til Skibotnmarkedet med fangst. Etter 12 timer var de kommet til Strupen, nær Koppangen, som var 1/3 av strekninga til Skibotn. Her fyrte de opp primusen og fikk seg mat før roturen fortsatte. (Det er noe å tenke på, her vi sitter og ser på TV.)

Det dokumenteres at folk har hatt tilhold i området allerede i yngre steinalder. I Lyngen Regionhistorie Bind I skrevet av Helge Guttormsen, ble det avdekket at både Indre- og Ytre Gamvik hadde bosetning for 4000 år siden. I heftet er beskrivelser og bilder av tufter i Ytre Gamvik, litt nord for Jevvaš. Her framgår også at sannsynligheten er stor for at området i nær fortid har vært bebodd og brukt av tre folkegrupper: samer, kvener og nordmenn, – et «tre stammers møte», faktisk.

Det er bare å ønske Olderdalen Jeger- og Fiskerforening lykke til med salget av Jevvaš-heftet, fullspekket av tekst, illustrasjoner og fotos.