Vi avsluttet del 1 med Nordlys sin gratulasjon til samefolket. Mer forsoning og likeverdig integrasjon er nå mulig fordi norske samer og andre nordmenn stiller likt (Del 1: Ivvár). Men forskere på feltet ville neppe ta opp vår problemstilling fordi de fleste av dem har samisk bakgrunn. I del 2 viser vi eksempler som medfører økt konflikt som følge av Sametingets (Sa-ts) tiltak. Vårt problem er at Stortinget ikke laget overordnet mål da de opprettet Sametinget (Sa-t): det avgjør Sa-t selv! sa-t. Samepolitikk er et tveegget sverd.

Ei uke før Nordlys sin hyllest mente samme avis at Sa-t-president Muotha stilte klønete etniske krav for samisk? pengestøtte. «Det er alvorlig hvis sametingspresidenten ikke har gangsyn nok til å se at hennes forslag kan medføre mer og unødvendig polarisering og splittelse.» Kan gangsynet ha sviktet også i nye Hamarøy der ei stor aksjonsgruppe vil ha ny kommunegrense uten samiske bygder, som kommunen fikk da Tysfjord kommune ble avviklet. Gruppa hevder bl.a. at de føler seg fremmedgjort når telefonsvarer i kommunen starter på samisk. Situasjonen minner om da A. Boine Verstad høsten 2021 «kuppet» sporten i Dagsrevyen med samisk, ei sak som endte i Kringkastingsrådet.

Er separatisme på etnisk grunnlag et hinder for integrasjon? Svaret er ja, men det kunne ha vært nødvendig og forståelig for en generasjon siden. Men fordi utjevning har nådd så langt i dag, kan dette hemme og sågar hindre videre utvikling mot ett sam-funn. Samer kan leve i egne, lokale samfunn, men Sápmi er ikke en nasjon med felles juss, økonomi, …, og statsdannelse: det er et drømmeland. Sámi álbmotbeaivi ble vedtatt for Nordkalotten i 1992. Oversatt blir det Samefolkets dag, en viktig dag for samisk språk og kultur. Nordlys har til 2016 kalt 6. februar for Samefolkets dag. Nå kalles dagen Samenes nasjonaldag: det misviser, provoserer og skjerper separatisme. En stat der hvert folk har sine egne «nasjonal»-dager, er splittet og vil forbli det.

Mer separatisme. For å bli medlem av Samisk Forfatterforening må man skrive på samisk. Det har foreningen selv vedtatt. Samer som ikke kan samisk, etablerte egen forening. Interne, samiske strider er det mange av. Ragnhild Enoksen spør på NnD: hvem kan være same, og svarer selv: «Det handler om hvem som skal få lov til å drive med duodji, hvem som skal formidle samisk historie, joike, være samiske forfattere eller kunstnere.» Vi oppfatter dette som separatisme, men det dreier seg kanskje óg om penger! Av de to største partiene på Sa-t i Norge ser vi lederpartiet NSR som klart separatistisk, mens Nordkalottfolket er innstilt på likhet og integrasjon. Sistnevnte økte fra 3 til 9 av totalt 39 mandater ved siste valg. Nylig gikk Maren Storslett fra Sa-t/NSR ut med et forslag om at alle i Sa-ts valgmanntall skulle betale sin skatt direkte til Sa-t: et svakt begrunnet, separatistisk innspill, nærmest rasistisk, men med kontant motbør: skatt til Sa-t. Samisk Grand Prix kan óg bidra til separatisme.

Er forskere med samisk bakgrunn aksjonister og separatister? Noen forskere i same- og urfolksrett og i historie ved UiT er på NnD kritisert for dette. Urfolksrett må harmonere med øvrig norsk rett for å unngå konflikt, avhengig av hva det gjelder. En pågående rettssak provoserer når samer får kortere straff pga. urfolksrett. Anker-dom. Historikere ved UiT burde vel uten oppfordring si noe om samers vedtatte urfolkstatus bør gjelde for all tid. Svekket urfolkstatus bekymrer tidligere sa-t-presidenter og andre. Vi tror de tenker penger (nær 1 mdr til ulike formål). De blir aldri fornøyd! Penger til/fra Sa-t er mao. et hinder for likeverdig integrasjon.

En artikkel på forskning.no nylig viste stor økning i antall bysamer. Samer håndterer det å identifisere seg som same i by, i noen tilfeller bedre enn i ei typisk samebygd. Ikke minst oppleves det slik i et flerkulturelt miljø, slik bysamer forteller i artikkelen.

Sa-t har flest selvpålagte oppgaver (sa-t), mange av dem uløselig uten å skape «polarisering og splittelse» i dagens Norge. Det er bl.a.: A. Næringsstøtte på etnisk grunnlag er pga. jevnbyrdighet svært uheldig og konfliktskapende (men lettvint for Stortinget!). B. Påtrengende misjoneringen for samisk språk der motivasjon mangler helt, og uten god begrunnelse. C. Udemokratiske føringer (les konsultasjoner) skaper usikkerhet og konflikt. D. Dagens ledelse av Sa-t kritiseres (internt) for å prioritere reineiere. E. Sa-t har liten legitimitet blant samer som faller utafor valgmanntallet.

Da samer flest, som sagt og sagt, lever som andre nordmenn flest, er tiden moden for å oppheve deres politisk vedtatte urfolkstatus (ILO 169). Tiden er moden for å legge ned Sa-t, skrote sameloven med tilhørende, og felles lover for alle i Norge. Var Sa-t virkelig ment å vare evig? Er Sa-t en gjøkunge i Stortingets reir. FrP har lenge ønsket å legge ned Sa-t for å spare penger. Drifta av Sa-t koster 5-600 mill.

Noen oppgaver vinner demokratisk på å legges til kommuner og fylker. Reindrift overført til fylkene gir mer helhetlig vurdering av total og framtidsrettet virksomhet. Videre: Lærebøker i skole og ved UiT må oppdateres mht. urfolk av eksterne forskere, både for samsvar med historisk forskning og konsistens i forhold til norsk lov, tilskudd til samisk kultur må være på nivå med andre nordmenn, og særretter for samer må opphøre enten det gjelde fiske eller opptak til lukkede studier. Studier. Samenes festfrokost på rådhus 6.2. er i dag en godt synlig urett: den flyttes for en tid til 16. mars: Kvenfolkets dag. Først når all etnisk ulikhet er avviklet, vil forsoning og integrasjon lykkes.

Igjen tar vi inn Anki G fra Samtiden 1/22 der hun kritiserer Harald Stanghelle som i Aftenposten 15.11.21 skriver: «Våger Nord-Norge å ta et oppgjør med sitt sterke samehat?». Hun svarer: «Jeg lurer på hva han forestilte seg. En todelt befolkning? En brølende masse av blåøyd vikingslekt på den ene siden og landets urbefolkning på den andre?». Vi har lest hans artikkel: den er enkel, lite oppdatert på samfunnsendringer og provoserende. Anki sier «opprøret mot denne identitetspolitikken vokser i Sápmi. Det kommer bare så dårlig fram, både i kulturfeltet, i …». I samme spor som H S følger førsteam. Hadi S Lile i Samtiden 1/22. Vi spør: hvilken kompetanse har han til å vurdere lærersvar i egen studie viss han tror folk kan leve i samme område side om side i tusener av år uten å blandes genetisk og kulturelt?

Nordlendinger flest har blitt mobbet for sin dialekt og væremåte, spesielt i Oslo til 1980-tallet. Men takket være sterke personer som Hanna Kvanmo og Hermod Skånland, grupper som Pussycats, lag som TIL/Gutan og andre som ble populær i media for sin ekthet, er dette slutt. Lignende holder nå på å skje takket være sterke samer, f.eks. Tom Høgli. Men alt for mange blir av ulike grunner mobbet i skole og i samfunnet. Det skal ikke aksepteres. Et innslag på TV fra festivalen Riddu Riđđu 2022 bekymrer mht. påstått mobbing av samer. Vi søkte etter seriøs forskning på området, men fant lite. Det bekreftes av bufdir 2020. Nesten alt på forskning.no er publisert for mer enn 10 år siden. Hvem som mobber hvem, og hva mobbingen består i, er viktig å få på plass før et skoleopplegg om samer starter, bl.a. i Tromsø, ledet av Elle Nystad fra Sa-t/NSR. Hun uttalte nylig til media at samer må tale med en stemme! Hvem sin? NnD viser at samer har ulike meninger. De aller fleste er tause. Hun påstår det er vanskelig å være same i by. Hvor har hun det fra? Hvem har godkjent opplegget?

Hvor går skillet mellom mobbing og saklig argumentasjon? «… alt som berører det samiske er sensitivt og krevende … å ha et kolonialistisk tankesett er ikke hypotetisk». Anki igjen. Vi har i to kronikker drøftet samepolitikk. Kronikker skal utfordre, og saklige innspill er ikke mobbing, selv om de gjentas. Vi peker mot Sa-t og dem som har makta der: de står på av vane, som i dag splitter og polariserer. Hva er deres motiv? Vi fritar samer flest! En ny rapport fra NIM 26.8.2022 endrer ikke vår konklusjon. Rapporten bygger på enkel, kvantitativ forskning: det kreves dypere kunnskap for å anbefale tiltak, som skolene har mange av! Vi vurderer å komme tilbake til den rapporten snarlig.