Hva preger samepolitisk debatt slik den fremkommer i norske debattfora? Det er tema i to kronikker hvor synspunkter hentes fra Nordnorsk Debatt (NnD), Samtiden og andre kilder. Sentralt for oss står urfolksbegrepet og forholdet mellom separatisme og likeverdig integrasjon. Vi ser på våre utvalgte lenker som del av samepolitikken, og mangler ved den og konsekvenser av den. Del 1 er vår bakgrunn. Overskrifta angår like mye ikkesamer som i Nord-Norge beskyldes for samehets, sist i Klassekampen 8.6.22. I del 2 foreslår vi store endringer for mer forsoning og integrasjon.

Er samer urfolk? Samene var et nomadefolk som kom fra øst inn i Finland over Karelen, der ursamisk oppstod, påvirket av nabospråk, ifølge finske språkforskere. Det skjedde mellom 1000-500 år fvt. eller seinere. Dette «språksporet» tyder på at de første samer kom til Norge mellom 500 fvt. og et par hundre år etter 0. Jarl Hellesvik, vi kom først, støtter seg også til genforskning som kan følge vandringer og finne genetisk sammensetning i folkegrupper, men mye er fortsatt uklart. Språkspor er ofte viktigste markør? Kultur og etnisitet/tilhørighet handler for øvrig lite om gener. Utgravninger på Tønsnes viste Tromsøs "første bydel" fra 8-9 000 år fvt., en møte- og boplass gjennom hele steinalderen. Det var jeger- og sankerfolk som kom fra sørvest i løpet av få generasjoner etter hvert som kysten ble isfri. Trolig var menn fortropper. Kostholdet var 80 % sel. Fra 1000 år seinere kan innvandring ha kommet østfra etter at innlandsisen slapp taket. Blant dem var neppe dagens samer.

Samer er ikke urfolk i Norge om spørsmålet er hvilken etnisk gruppe som kom først etter siste istid. Men Sa-t kan bidra til noen svar ved å frigi skjelettfunn i Sør-Varanger fra 2000-500 fvt. I sin grundige artikkel analyserer Hellesvik også historiebøker i norsk grunnskole og pensum i urfolksrett ved UiT mht. fremstillinger om urfolk.

Det var europeere som etter erobringer i andre verdensdeler tok i bruk «urfolk» i betydningen «tilbakestående kulturer». Norske myndigheter avviste først at samer er urfolk, men ord endrer innhold over tid. Fra ca. 1960 kom diskriminering og rettighet mer i fokus, og etter internasjonale forhandlinger (FN/ILO) fikk norske samer status som urfolk ved et politisk vedtak ca. 1990 hvem er urfolk . Da har det liten betydning hvem som kom først. Norge var først i verden og er fortsatt eneste nordiske land som ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169 som gir ekstra vern for urfolk: det skyldtes nok reindrifta. Ble Stortinget villedet? Sverige og Finland avviste samenes krav om retten til land og vann. Iflg. NRKs podkastserie ble andre urfolk overrasket over at norske samer søkte status som urfolk.

Kvalifisert gjetning sier at det er 40 000 samer i Norge, 50 % av totalt antall på Nordkalotten. Samer utgjør under 1 % av befolkningen i Norge, men en stor del av øvrig befolkning har samiske aner, særlig nord for Saltfjellet. Det snakkes tre samiske språk/dialekter i Norge. De er til dels betydelig ulike, som norsk og nederlandsk (nord-sør). Hvor mange som snakker de ulike dialekter er usikkert: et par hundre snakker/forstår sørsamisk, fra søndre Nordland og sørover, dobbelt så mange snakker lulesamisk (nordre Nordland). Med den fraflyttinga som skjer fra nevnte områder, kan nordsamisk være eneste levende, samiske språk i Norge når vi runder 2100. Med levende språk mener vi at et minimum innenfor et avgrenset område bruker det til daglig, som morsmål. Flere elever velger nå samisk i byer, men i økende grad som andrespråk. Da kan nivået bli for svakt til å stimulere daglig bruk om ikke samisk snakkes hjemme.

Anki Gerhardsen spør hvordan du vet at du er same i en gnistrende god artikkel i Samtiden 1/2022: 31-6. Der illustrerer hun aner av ulike slag i egen familie. Vi kan ikke lenger se hvem som er same, mest fordi befolkningen over tid er blitt stadig mer genetisk og kulturelt blandet, slik Anki illustrerer og slik refrenget er på NnD. Mer lik utdanning, mer flytting, bedre økonomi og ikke minst medier har dempet ulikheter. Som eksempel lenker vi Lemet-Jon Ivvárs kloke innlegg det er lenge siden 1989, og siterer: «I dag er samer tungt integrert i det norske samfunnsmaskineriet, med de retter og plikter som følger med». Vi tror han mener samer flest, ikke alle. Han bruker integrert som jevnbyrdighet: «I motsetning til de fleste urfolk rundt om i verden framstår ikke den samiske befolkningen i dag som ekskludert lenger.»

Da ordet same er uklart, f.eks. som firedels- og åttedelssame på NnD, fins det ikke statistikk over hvor mange samer det er i Norge, eller hvor de bor. Men i Sametingets (Sa-ts) valgmanntall var 20 500 registrert ved siste valg. De fleste av dem bor i Tromsø, deretter Alta, Karasjok og Kautokeino. Oslo er på femte plass: her bor det flest samer. Økningen i valgmanntallet har vært størst i byer, og antall bysamer vil øke mest i fremtiden pga. flytting. Samelovens §2 gir regler for hvem som kan registrere seg i valgmanntallet. Den åpner ikke for alle dem som ser på seg selv som same.

Reindrift har tradisjonelt vært viktig for identiteten til samer flest, selv om retten er forbeholdt noen familier. I mange år har beiteforholdene vært vanskelige, delvis grunnet overbeite, men også på grunn av klimaendring over lang tid. I arktiske strøk stiger temperaturen mer enn lenger sør, og «kvalifiserte» anslag tyder på 3-4 grader høyere temperatur på Vidda innen 2100. Bjørka får da bedre vekstforhold og vil hemme vekst av reinens favoritter. Vidda kan bli mer kratt- og skogkledd. Sist vinter måtte nær 200 000 rein få fôrpellets for å overleve pga. regn og frost. I vår måtte staten overta reintellinger der antallet kanskje var 50 % mer enn avtalt. Det kostet staten 12 mill. Les mer. Det er eierfamiliene som etter loven selv har ansvar for å telle sine dyr. I Finland er 50 % av reindrifta knyttet til gårder som høster fôr til vinters, noe som synes mer bærekraftig, men lite lønnsomt. Reindrifta legger beslag på store områder. Den gir 1000 sterkt subsidierte, heltids årsverk.

Fornorskingsprosessene. Felles for urfolk i mange land er at de har vært utsatt for nedvurdering og underordning av storsamfunnet, til dels brutalt. Det har gått ut over deres identitet, språk, kultur og rettigheter. I Norge var de groveste overgrepene på 1800-tallet og første halvdel av 1900. Da startet oppretting av skadene som den knallharde pedagogikken utøvet mot samiske barn, foreldre og samene som folk. Det var naturlig, nødvendig og sett på som framtidsretta at samer fikk opplæring i norsk: men alle tar i dag avstand fra metodene. Men samiske ungdommer fra den tiden fikk tilgang til storsamfunnet. Vi har ikke sett noe om dette på NnD eller i kommentarfeltet, kanskje fordi offerrollen har vært så dominerende. Intern vold og overgrep har større omfang i samiske samfunn enn ellers, noe Kjetil Romsdals ærlige kronikk uttrykker i da damene dro. Fornorskingsprosessene kan ha bidratt her. Men skolen var hard for mange den gangen også i små kystsamfunn uten egen skole, der barn (en av oss) fra 7 år måtte bo borte fra foreldrene under svært ulike forhold.

Sametinget ble opprettet i 1989. Dyktige ledere og deres faglige og politiske støttespillere har stimulert til og lagt til rette for bevisstgjøring og utvikling av samisk språk og kultur, og vernet om rettigheter. Det er i dag etablert viktige institusjoner som sameradio/TV, samisk avis og teater, samt Samefolkets dag for Nordkalotten, samefolkets sang, kanskje verdens vakreste flagg, og nå også med egen Grand Prix og dataspill fra Sápmi, for å nevne noe. Nordlys viste til en studie publisert i VG og betegnet den samefolkets triumf på Samefolkets dag i 2022.

I del 2 viser vi at Sa-t og samepolitikken fra en annen side.