“We will hunt you down”, sa Biden, som hverken ville glemme eller tilgi. Han snakket om selvmordsangrepet på Kabuls flyplass der 13 amerikanske soldater av omtrent 180 mistet livet. BBC-korrespondenten Kermani formidlet at øyenvitner fortalte om panisk skyting fra de amerikanske styrkene. Sannsynligvis ble ikke alle de døde drept av bomben. Men dette hører ikke hjemme i fortellingene vi serveres.

Terrorgruppa IS-Khorasan tok på seg skylda, og Bidens hevnaksjon kom kjapt. Amerikanske presidenter er programforplikta til å vise handlekraft. Øye for øye og mann for mann, barn eller kvinner, det er ikke så nøye. En angivelig IS-K selvmordsbomber var målet for en en US-drone som drepte 9 familiemedlemmer hvorav 7 barn. «Terrorristen» viste seg å være ansatt i en USA-støttet organisasjon for ernæring og utdanning. Hendelsen føyde seg inn i rekken av feilslåtte dronedrap.

Med tanke på at USA hjalp Taliban til makta på 90-tallet, burde det vært full slakt i mediene etter at gruppa tok den tilbake etter 20 års feilslått invasjon. Heller ikke dette får plass i den vestlige fortellinga. Fra amerikansk hold ble det tvert mumlet om å isolere og sanksjonere det krigsherja landet. Afghanske statsreserver og bistand ble frosset. Det hadde nok vært fint for amerikanerne om det går skeis når de ikke lenger er der og «passer på». Taliban på sin side formidlet at de ønsket gode forhold til alle inkludert USA. Landet deres ligger nede, og snart er det vinter. Folket er ikke tilbake til start, men direkte utarmet. De behøver hjelp i oppstarten og gode relasjoner for å komme opp å stå.

Nå skal amerikanerne følge med som hauker på hva Taliban gjør, ikke hva de sier. Slike folk kan man jo ikke stole på. Må jeg minne om hva Georg W. Bush sa i starten av krigen: «Det undertrykte folket i Afghanistan vil erfare sjenerøsitet. Når vi slår til militært, vil vi også slippe mat, medisiner og forsyninger til de sultne og lidende.» Fra lufta ble det dessute droppet klasebomber som til forveksling liknet hjelpepakker. (John Pilger) Når det gjelder USA bør vi følge like kvasst med både på hva de gjør, hva de sier og hva som utelates eller omskrives.

De har ikke blitt mindre krigerske etter at de trakk seg fra nok en krig de ikke har vunnet. Fredsfolk i Amerika arbeider for å tilbakekalle antiterrorfullmakta, som ble vedtatt i 2001 og har åpnet for denne grenseløs krigføringa av sånne de selv har terrorstempla. USAs mektige våpenindustri og krigshauker stritter selvsagt imot, og Biden har lovet å fortsette krigen mot terror, fra lufta med utbredt bruk av droner. (Eirik Grasaas- Stavenes Klassekampen 18/9)

Stormaktas sist innspill er et samarbeid med Australia for å bygge opp en atomdrevet ubåtflåte ved hjelp av amerikansk teknologi. Fordi Kina opptrer aggressivt sies det, slik det lenge er blitt sagt om Russsland. Slik rettferdiggjøres militær mobilisering i ei tid da kloden trues av en felles fiende. Kina kaller samarbeidet for «nok et fiendtlig signal» som dessuten er «ekstremt uansvarlig» med tanke på «fred og stabilitet». Forøvrig har prosjektet skapt ytterligere ondt blod i og med at en amerikansk avtale med Frankrike ble skrota. Så vidt jeg husker er det USA som har satt i gang den økende opprustinga i området, mens de som vanlig har pekt ofte og iherdig på sin økonomiske konkurrent.

PS. Heldigvis blir Afghanistan innvilget noen bistandskroner. Det må til for å forhindre nok en menneskeskapt humanitær katastrofe. Tenk om alle som har deltatt i USA fredsbevarende krigshandlinger måtte betalt krigserstatning? Det ville vært på sin plass.