Elnar Holmen opplyste i Nordnorsk debatt 5. oktober at "i området nord for Tysfjord til Varanger er det industriplaner for over 3000 MW" og "i området mellom Tysfjord og Helgeland er det søkt om reservasjon av kraft og tilknytning på kraft for nesten 5000 megawatt (MW)".

Dette "industrieventyret" som han skisserer betinger inntil 70 TWh fornybar og stabil kraftproduksjon. "Våre folkevalgte må forholde seg til realitetene" sier han.

Les også

Et krafttak for industrien

Realiteten kommer for en dag hvis vi tegner opp arealkonsekvensene ved 70 TWh landbasert vindkraft. Om noe av dette erstattes med økt vannkraft, havvind, solkraft eller bioenergi vil konsekvensene uansett bli ufattelig store hvis industrieventyret skal gå i oppfyllelse.

Kartet viser 18 utførte eller prosjekterte vindkraftanlegg jevnt fordelt fra Helgeland og nordover slik at produksjonen oppnår 70 TWh. Anleggene er tegnet med støysoner på 50, 45 og 40 dB(A)Lden og influenssoner på 5 km fra nærmeste turbin. Innenfor 40 dB(A)Lden er arealet uegnet til rekreasjon og friluftsliv og innenfor 45 dB(A)Lden vil det ikke være tillatt med boliger eller fritidsbebyggelse. Omgivelsene vil i stor grad bli påvirket og dominert av turbiner og inngrep innenfor 5 km avstand.

Les også

Eventyrfortelling om nordnorsk industri- og kraftutbygging

Når det er vindstille i regionen produserer disse anleggene ingenting. Hvilken balansekraft skal trå til når vindturbinene står stille? Det unnlater Holmen å fortelle oss.

Holmen vil heller ikke avsløre hvilke industriplaner som ligger inne i analysen. Statnett har, iht. energilovgivningen, ingen plikt til å offentligjøre reservasjonene inntil aktørene og reservasjonene skal innløses. Dette hemmeligholdet skaper ikke tillitt – det skaper grobunn for spekulasjoner!

I april opplyste BRUS og Blastr Green Steel at de ønsket å produsere 6 TWh vindkraft innenfor et planareal på 80-100 km2 i Salten. Da bløffen ble avslørt økte de dette til 150 km2. I realiteten trenger de langt over 200 km2. I august opplyste Troms kraft at de ønsket å produsere 5 TWh i Kåfjord innenfor et areal på 70 km2. I realiteten trengte de et planareal på 175 km2. Støysonene ville beslaglagt 365 og 675 km2 hvis vi benytter gjennomsnittet fra alle andre vindkraftverk i landet. Noen må realitetsorienteres!

Les også

Handegårds faktatøv!

Se på kartet. Er dette det grønne skiftet? Vindkraft er ikke fornybart. Anleggene har en levetid på ca. 20 år, men inngrepene setter varige spor som ikke forsvinner før neste istid.

Jeg savner et krafttak for naturen!