Gå til sidens hovedinnhold

Helt Texas i Tromsø

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Norske myndigheters håndtering av korona har vært relativt moderat i forhold til enkelte andre lands mer totalitære og skadelige tiltak (f.eks. England, se Laura Dodsworth sin bok “A State of Fear”). Nå virker det imidlertid som at det kan glippe fullstendig med krav om koronapass og nulltoleranse overfor uvaksinerte.

Det ser for meg ut til at Nordlys, enkelte politikere og overleger, og fryktsomme privatpersoner har en slags nedsmelting i møte med en uunngåelig økning av smittetall og innleggelser fra et særdeles lavt nivå det siste halvannet året (influensa og forkjølelser er som kjent sterkt knyttet til vintersesongen).

Her er jeg nysgjerrig, er situasjonen på UIT nå verre enn f.eks influensasesongen 2016/2017 da angivelig 1700 døde av influensa på landsbasis? Eller 2000/2001, da det i følge (dengang) avdelingsoverlege Halvor Næss over en tre ukers periode ble innlagt daglig ca 50 pasienter for influensa og lungebetennelse på sykehus bare i Bergen (etter de tre ukene stoppet epidemien like brått som den begynte)? Tilsvarende tall for antall pasienter som nå legges inn daglig med covid-19 som hovedårsak ligger på ca 20 (se fhi.no) for hele landet.

Et annet spørsmål er hvilken langsiktig strategi sykehusene har hatt for å forhindre at personellet blir utslitt. Kanskje kunne hverdagen blitt enklere hvis man hadde satset mer på personell med naturlig immunitet mot viruset? Disse ville vel ikke trenge å beskytte seg selv i det minste. Eller er man ikke stand til å finne ut av hvem som er immune? Det er utvilsomt en betydelig andel som ikke blir syke av koronaviruset (erfaringene fra Diamond Princess tidlig 2020 viste allerede da at det ikke akkurat var snakk om Svartedauen), og det har kommet frem at naturlig immunitet er mye bedre og mer varig enn vaksinering (dette er generelt en regel for mange sykdommer) som kun er fokusert på antistoffer.

Det plutselige (dog ikke overraskende) fokuset på den lille andelen voksne som ikke vil la seg vaksinere er besynderlig. Her legges det bemerkelsesverdig liten vekt på vaksinenes elendige effektivitet som har vist seg mye lavere enn forespeilet. Det kan se ut som det er det gamle behovet for syndebukker som viser sitt stygge ansikt, kombinert med en dose Stockholmssyndrom og senket kostnad-felle (sunk cost fallacy).

Paradoksalt nok brukes den elendige virkningsgraden til å heve prosentandelen man mener må til for å oppnå flokkimmunitet, samt til å innføre en tredje dose allerede nå. For å gjøre farsen komplett kan det se ut til at høy vaksinegrad heller er assosiert med økt smitte når man sammenligner land. Enda mer alarmerende finner jeg at man ser ut til å tilnærmet totalt neglisjere det betydelige antallet bivirkninger som rammer unge folk. Disse er ikke i faresonen for korona med mindre de har andre underliggende sykdommer. Har vi falt til det lavmål å ofre de unge for de gamle?

Kommentarer til denne saken