22. juni er det styremøte i Helse Nord. På styremøtet skal Helse Nord behandle den såkalte økonomiske langtidsplanen (ØLP) for foretaket, som skal omfatte investeringer fra 2023-2026.

I det lengste har man håpet på, til og med regnet med, at den langtidsplanen skulle omfatte nyfødtintensiven i Tromsø - et helsetilbud som lenge har vært dårlig prioritert. Avdelingen har lenge vært for trang og henger etter i utvikling i forhold til alle andre lignende avdelinger i landet.

Slik det er nå så må hele landsdelens aller minste pasienter, med de aller største behovene tidligst i livet, behandles i uverdige lokaler. Arbeidsforholdene er vanskelige for de ansatte.

Allerede for to år siden skrev vi om foreldre som må forlate sine prematurt fødte barn om natta, der støy stresser de små som ikke bør stresses og der de nyeste behandlingstilbudene ikke kan implementeres.

Slik det er nå så har ikke Nord-Norge lokaler på et sykehus som er tilpasset såkalt familiesentrert omsorg i høyintensive nyfødtavdelinger. Det har man i andre helseregioner.

Helse Nord fikk tidligere i år sviende kritikk i en rapport fra en internrevisjon. Internrevisjonen konkluderte med at det ikke er etablert en helhetlig styring og kontroll i Helse Nord i når det gjelder iverksettelse av nasjonale, helsefaglige retningslinjer.

Et av de helsefaglige retningslinjene som ble trukket særlig frem, og som Helse Nord fortsatt har til gode å følge opp på, gjelder nemlig nyfødtintensiven.

Kritikken i rapporten gikk ut på at Nordlandssykehuset ikke hadde tilstrekkelig antall nyfødtintensivtilfeller til å oppfylle kravene i de nasjonale retningslinjene.

Innen 2019 skulle helseforetaket vurdere om nyfødtintensivavdelinger med et lavt antall ekstremt premature i uke 26 og 27 burde samles til én høyintensiv nyfødtavdeling.

Det kunne ha vært en gyllen anledning for å satse på fagmiljøet og oppgradere lokalene til den ene nyfødtintensivavdelinga i landsdelen som kan ta seg av de mest sårbare barna. Altså den på UNN i Tromsø.

Men fortsatt trenerer Helse Nord denne saken. Den oppsiktsvekkende ordlyden i styresaken om økonomisk langtidsplan tyder i alle fall på det.

Der står det at UNN har spilt inn saken om at ny nyfødtintensiv kan bygges i tilknytning til ny helikopterlandingsplass. Som om sykehuset har sendt inn en shoppingliste.

Det som faktisk er tilfelle, er at UNN har sendt inn en formell sak til behandling av Helse Nord-styret. Og en fullverdig og gjennomarbeidet konseptskisse som man har jobbet med i halvannet år.

Det nye helikopteret må ha bedre landingsforhold - man kan ikke stenge halve Breivika når syke folk skal fraktes til sykehus. Og man kan ikke lande på Langnes heller. Det hadde ingen andre sykehus i dette landet akseptert, og det bør ikke UNN gjøre heller.

Og da må man bygge høyt. Det gir mening i at bygget under helikopterlandingsplassen bør fylles med vettugt innhold.

Som en høyintensivavdeling for nyfødte. For Helse Nord burde dette vært et vinn-vinn opplegg og ikke noe man forholder seg ullent til i egne styredokumenter. Det kan delfinansieres via Justisdepartementet for helikopterlandeplassen og via lån fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Og det kan ikke minst vise at Helse Nord faktisk ønsker å gjøre noe med den hårreisende kritikken av hvordan foretaket styrer spesialisthelsetjenesten i landet.

For det begynner å bale på seg for regionhelseforetaket.

Arbeiderpartier på Fylkestinget i Troms og Finnmark er alvorlig bekymret for at Helse Nord ikke tar funnene i internrapporten på alvor.

De er i skrivende stund i gang med å sende inn en uttalelse som Fylkestinget skal stemme over. I uttalelsen forventes det at helseforetaket fremover må tydeligere svare på egne prioriteringer angående spesialisthelsetjenesten de siste årene, og hvordan disse prioriteringene har medvirket til de negative funnene som har kommet ferm i internrapporten.

Gruppeleder Mari Siljebråten (Ap) er særlig bekymret for rus- og psykiatriomsorgen.

Men selvsagt skal også Helse Nord, slik som andre regionale helseforetak, forholde seg til nasjonale retningslinjer innen alle grener av spesialisthelsetjenesten. Alt annet er, som uttalelsen som fremmes for Fylkestinget også peker på, uakseptabelt.

Trykket er på. Og signalene helseminister Ingvild Kjerkol får fra egne partifeller i nord er tydelig - UNN må prioriteres fremover, hvis vi skal ha en reell likeverd i behandlingstilbud i dette landet.