Ser vi på de enkelte av de fire foretakene er avvikene 83 mill kroner for Finnmarksykehuset, 153 mill kroner for UNN, 50,9 mill kroner for Nordlandssykehuset og 55,7 for Helgelandssykehuset. Ser vi på de såkalte tiltakene som angivelig skal være vedtatt og under gjennomføring, er det vanskelig å få øye på hvilke bidrag de gir til å rette opp den økonomiske situasjonen.

Det er rimelig klart at det så langt er status quo for Nordlandssykehuset og Finnmarksykehuset, dvs ingen vesentlig forbedring å spore. Det er kun UNN som kan vise til en viss forbedring. UNN hadde et budsjettavvik på 26.4 mill kroner for april, mens budsjettaviket for januar – mars var på 42 mill kroner i gjennomsnitt per måned.

For Helgelandssykehuset var har utviklingen i april vært motsatt av utviklingen ved UNN og er en katastrofe. Budsjettavviket var i april på 24.7 mill kroner, mens det gjennomsnittlige budsjettavvik for de tre første månedene i år var på 10,5 mill kroner per måned.

Hva er årsaken til dette? Det grunnleggende problemet for hele foretaksgruppa er svikt i inntektene, dvs at færre behandles i foretaksgruppen samtidig som kostnadene stiger. Det fører til et produktivitetsfall som resulterer i disse formidable budsjettavvikene. F eks er det slik at Helse Nord har økt bemanningen med ca 1300 årsverk i 2020 og 2021 begrunnet i pandemien. Det er det ingen andre RHFer som har gjort.

Man erkjenner på konsernnivå at dette er et problem etter at statsråden har påpekt dette, men likevel fortsetter bemanningen å øke også i 2022, mens den skulle vært redusert vesentlig.

Et annet eksempel er DMSet i Brønnøysund som nettopp er åpnet og som reduserer pasientgrunnlaget for sykehuset i Sandnessjøen med ca 25%. Det betyr også at bemanningen ved sykehuset i Sandnessjøen bør reduseres noenlunde tilsvarende, men det skjer ikke.

Et annet eksempel er fjerning av tarmkreftkirurgien fra sykehuset i Rana og flyttingen av den til Bodø. Begrunnelsen for dette fra Helse Nord var arbeidsmiljøproblemene ved Helgelandssykehuset. Den reelle årsaken var at resultatene i Sandnessjøen var for dårlige med en betydelig overdødelighet som førte til at Helgelandssykehuset samlet alle disse operasjonene ved sykehuset i Rana. Det ønsket ikke Helse Nord. Resultatet ble en vesentlig forverring for pasientene fordi det viste seg at sentralsykehuset for Nordland i Bodø ikke hadde kapasitet.

Nå kjøper Helse Nord operasjoner i Namsos og Levanger, mens to gastrokirurger i Rana ikke får utnyttet sin kompetanse. Hva dette har påført Helse Nord av kostnader er det ingen som vet fordi ingen beregninger av tapet er offentliggjort. Antakelig er det heller ikke foretatt noen slike beregninger.

Helse Nord er altfor opptatt av ett sykehus på flere lokasjoner, men gjør ingen forsøk på det som er vanlig i slike tilfelle i andre sektorer, nemlig å optimalisere aktivitetene mellom ulike lokasjoner. Da er det normalt at man øker aktivitetene hos produsenten med de laveste kostnadene og reduserer aktivitetene hos produsenten med de høyeste kostnadene. Det skjer ikke. Konsekvensene blir redusert produktivitet og økende underskudd.

På Helgeland har man vedtatt at en del sykehustjenester som i dag er i Mosjøen skal flyttes til Sandnessjøen uten at de økonomiske konsekvensene eller andre konsekvenser er utredet. De legene og sykepleierne som nå jobber i Mosjøen vil ikke flytte til Sandnessjøen til dette såkalte påtenkte «hovedsykehuset» eller begynne å pendle. Dermed går det mot en avvikling av f eks urologien og en del andre fag på Helgeland som har et høyere innbyggertall enn gamle Finnmark fylke. Dette vedtaket om flytting ble aldri utredet. Det ble bare bestemt av Helse Nord som et skudd fra hofta.

De tiltak som er skissert av Helse Nord for å rette opp i en katastrofal økonomisk situasjon kommer ikke til å virke fordi de de reelle problemene blir ikke adressert i Helse Nord. Budsjettavvikene kommer derfor til å fortsette og vil sannsynligvis ligge på ca 500 mill kroner ved utgangen av juni måned.

Når Helse Nords styre møtes ultimo august kan det ikke utelukkes at budsjettavviket per utgangen av juli er kommet opp i 600 mill kroner. Da tror jeg at den mest aktuelle saken i styret er om ikke tiden er inne for å trekke seg, hvis ikke statsråden allerede har grepet inn.

Det siste tror jeg kan vise seg å bli nødvendig fordi adm direktør i Helse Nord mener at selskapet har finansielle muskler. I mellomtiden får vi andre følge med på øvelsene i Helse Nord og foretakene. Helse Nord og Helgelandssykehuset har styremøte onsdag 25 mai. Det er nok mange som vil følge med på hva som sies i styremøtet og hvilke konklusjoner som blir trukket.

Et par interessante grep vil være å tilbakeføre tarmkreftkirurgien til Rana. Det vil gi nærmest momentane forbedringer i helsetilbudet for befolkningen ikke bare på Helgeland, men også i hele Nordland. Så bør alle aktiviteter med sikte på å flytte sykehustjenestene fra Mosjøen til Sandnessjøen termineres. En slik flytting vil bare gi økte kostnader og en vesentlig forverring av helsetilbudet på Helgeland. Så kan jo styrelederen i Helse Nord og adm direktør i Helse Nord vurdere å beklage både de ekstra kostnader og lidelser de har påført befolkningen der de angivelig har et «sørge for»-ansvar.