Jeg tror vi gjør klokt i å nikke litt anerkjennende til det som har skjedd på sentralt politisk hold når det gjelder det lenge debatterte spørsmålet om hærhelikopter på Bardufoss. Vi registrerer vel at politikere som for noen år siden nærmest ble oppfattet som inkarnasjonen på rasering av helikoptermiljøet på Bardufoss, nå synes å ha snudd bortimot 180 grader. Bra er det.

Det jeg imidlertid synes er litt betenkelig, er at ordførerne i Målselv og Bardu nærmest kappspringer for å sable ned det forliket som er gjort. Politiske ryggmargsreflekser er ikke alltid av det gode.

Det jeg tror er viktig nå, er at de to kommunene er proaktive, og at de benytter den oppnådde enighet som en plattform de kan jobbe videre fra for å oppnå det som er målet: Et robust og velfungerende helikoptermiljø på Bardufoss. Dette betinger ikke minst at kommunenes ordførere ikke melder seg ut, men søker å utnytte en politisk enighet vi sårt har savnet i dette spørsmålet.

Alle må ta inn over seg at Forsvaret var nede i en bølgedal for et par stortingsperioder siden. De siste årene er det tilført betydelige midler, og oppbygging er på gang. Så kan man selvsagt spørre seg om de siste års disposisjoner av midlene har vært riktige. For eget vedkommende må jeg si at det er egnet til å forundres over at man ikke har spilt mer på Forsvarets egne flystasjoner, Bardufoss og Andøya, men isteden sauset sammen sivil og militær trafikk, med de utfordringer som her kan ligge.

Når det gjelder Bardufoss, så er det å si at ingen andre flyplasser i Norge ligger med slik nærhet til våre største hæravdelinger. Det er også noe å ha i tankene når man skal bygge et troverdig forsvar.