Gå til sidens hovedinnhold

Helgelandssykehuset og Helse Nord - hva nå?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Diskusjonen om hva hovedsykehuset for Helgeland lagt til Sandnessjøen betyr, har på nytt dukket opp i media. Prosjektdirektøren har gitt uttrykk for at det er ingen sammenheng mellom hovedsykehuset og dets størrelse i antall m2 og antall ansatte. Når han gjør et forsøk på ytterligere fortolkninger av statsråds Høies vedtak, trår han inn i et minefelt som har ligget der lenge.

Ikke helt uventet kommer ordfører Talseth i Alstahaug på banen nok en gang med at dette er noe prosjektet eller Helgelandssykehuset skal ta hånd om, men er en oppgave som tilhører Helse Nord. Det ordføreren lykkes godt med er å få fram nok en gang er at han er ukomfortabel med både prosjektet og Helgelandssykehusets ledelse. Derfor oversees Helgelandssykehusets adm direktør i kjent stil.

Styrelederen i Helse Nord, Renate Larsen, kommer deretter på banen i media med et nytt forsøk på å fortolke hva hovedsykehuset i Sandnessjøen betyr. Denne gangen er hun veldig forsiktig sammenlignet med forrige forsøk under mottoet «noen har snakket sammen». Da ble hun ettertrykkelig satt på plass av statsråden i et brev til ordføreren i Rana kommune. Derfor er til å forstå at hun er så forsiktig at hun sier nærmest ingen ting, bortsett fra å tilby sin assistanse, hva nå det måtte bety.

Statsråd Høie utpekte sykehuset i Sandnessjøen i januar i 2020 som hovedsykehuset på Helgeland uten av begrepet ble definert. Begrepet har aldri vært definert. Det inngår ikke i sykehusterminologien og brukes heller ikke i den nasjonale sykehusplanen.

Det er to problemer med dette sett på et overordnet nivå: Styret i Helse Nord utpekte gjennom et benkeforslag klekket ut på bakrommet i en lengre kaffepause hovedsykehuset for Helgeland lagt til Sandnessjøen uten noen utredning i forkant. Det ble gjentatt av statsråd Høie i januar 2020 uten noen selvstendig vurdering. Det naturlige i andre sammenhenger er at det sykehuset som er størst, har mest kompetanse og bredde og det med best resultater både medisinsk og økonomisk har rollen som hovedsykehuset. Derfor har Rana sykehus hatt den rollen siden 2001 utpekt av statsråd Tønne. Det andre problemet med statsråd Høies vedtak er at ledelsen for Helgelandssykehuset flyttes fra Mo i Rana og til Sandnessjøen om ikke før så når det nye sykehuset står ferdig. Det ser ut til å ta noe tid. Det er bare et tidsspørsmål før det snakkes om helgelandssykehuset 2030 og ikke 2025 fordi en avklaring av tomtevalget vil kunne ta et par års tid. Det er derfor ikke mulig før etter tomtevalget å beslutte hva sykehuset skal koste og om det i det hele tatt er mulig å realisere.

Statsråd Høie vedtok at Rana sykehus skulle inneholde, nemlig indremedisin med akuttberedskap, generell kirurgi med akuttberedskap, ortopedi med akuttberedskap, fødeavdeling, anestesi, lab og radiologi. Ifølge statsrådens vedtak skal hovedsykehsuet inneholde de samme funksjoner, med ett unntak, nemlig ortopedi som ikke skal utføres ved hovedsykehuset. På det området er det behov for en opprydding i Helgelandssykehusets interne rutiner. Statsråd Høie har også sagt at Rana sykehus skal inneholde som et minimum det som er der i dag. Det er nok litt av en utfordring til å få etablert noe hovedsykehus ut fra disse forutsetninger.

Hvis det gjøres «tilpasninger» der tjenester som i dag utføres ved Rana sykehus forflyttes til Sandnessjøen, betyr det at halvparten av befolkningen på Helgeland få det verre uten at noen får det bedre. Det kan umulig vært meningen med statsråd Høies vedtak. Styreleder og adm direktør i Helse Nord gjør sitt beste med å snakke ned og begrense Rana sykehus. Så langt har det mislyktes med ett unntak. De to har lyktes med å stjele tarmkreftkirurgien fra Rana sykehus og forflytte den til Bodø uten at det er noen gevinster som er dokumentert. Problemet med tarmkreftkirurgien ved Helgelandssykehuset er overdødelighet i Sandnessjøen med 5 -6 ganger nasjonalt gjennomsnitt.

Derfor flyttet et enstemmig styre i Helgelandssykehuset alle disse operasjonene til Rana sykehus som ligger på topp resultatmessig også på dette området. Da grep Helse Nord inn og omgjorde dette vedtaket, antakelig fordi det ble oppfattet som «ikke politisk korrekt». At 77000 helgelendinger fikk det verre uten at noen fikk det bedre betød ingen ting for Helse Nord. Den offisielle begrunnelse var arbeidsmiljøproblemene ved Helgelandssykehuset. At disse problemene dreier seg om sykehuset i Sandnessjøen er utelatt fra saksforelegget ført i penna av Helse Nords medisinske direktør. Folk flest på Nord Helgeland stoler ikke på styreleder, adm direktør og medisinsk direktør fordi det er ikke mulig å forstå hva som egentlig er deres agenda. Og når halvparten av befolkningen på Helgeland snur dem ryggen, kan det nok sies at de tre har et problem.

Vi kommer til å følge nøye med hva Helse Nord egentlig driver med ift Helgeland og som ikke har så mye med omstilling å gjøre. Det er statsråd Høie som er øverste ansvarlig for sykehusstrukturen på Helgeland. I valgkampen kommer vi til å utfordre både han, hans partifeller og andre partier som opptrer som støttehjul for et vedtak gjort av statsråden uten noen faglig begrunnelse.

Kommentarer til denne saken