Et sikkert tegn på at sommerferien nærmer seg er bilder av vakre, velstelte unge mennesker under overskriften «Fikk kun seksere på vitnemålet».

Det er nesten som om det skinner noe guddommelig av disse vellykkede jentene og guttene. De uttaler seg så velformulert at en skulle tro at nettopp dette intervjuet var noe de hadde forberedt seg på hele sine liv.

Er de i det hele tatt ekte?

Mange spektre av dyktighet

Vi andre dødelige tenker «Hvordan går det an å få så mange seksere?». Men seriøst, hvordan går det an å få SÅ mange seksere?

«Hardt arbeid», «Du må gi 100 prosent», er visstnok oppskriften.

At de som kun får seksere jobber hardt og gir 100 prosent er jeg ikke tvil om. Men det tror jeg du som så vidt berget den toeren i matte også gjør. Eller i nynorsken, som du aldri helt klarte å forstå.

Det må poengteres her at jeg er stum av beundring for dere som er så vanvittig dyktige. Men frem for alt modne og målrettede.

Dere som setter kursen for fremtiden allerede som 15-16-åringer og som ikke lar dere stoppe av hormoner, kjærlighetssorg og opprør. Dere som i tillegg tar på dere verv, har yrkesrelevante sommerjobber og som tenker CV i alt dere gjør. Dere som trener regelmessig og er god til det også.

Skummelt at det «perfekte» får så stor plass

Det tar kanskje flere år før han som «bare» fikk 5,2 i snitt å forstå at også han var skikkelig god på videregående. For han fikk ikke medieoppslag. Han ga også 100 prosent.

Han la lista høyt og hadde store ambisjoner, men sammenlignet med overskriften i lokalavisa føler han likevel at det ikke var bra nok.

Jeg synes bare det er skummelt at det «perfekte» får så stor plass. Ikke er det nytt heller. Ei heller at noen snakker om det; om generasjon prestasjon. Idealmenneskene trekkes fram og hylles.

De dukker opp overalt og det er umulig å ikke sammenligne seg med de. Samtidig roper vi «du er god nok som du er», «du må lære å gi litt mer faen».

At mange tenåringer forteller om stress, press og psykiske plager forteller at sistnevnte «kamprop» kanskje ikke er det som ungdommene selv velger å ta inn over seg, der de scroller nedover på det digitale samlebånd for det perfekte liv.

Så, hei du, som IKKE bare fikk seksere på vitnemålet: Gratulerer!

Du kom det gjennom det. 13 lange år på skolebenken. Over ett år midt i en pandemi.

At du har klart det i 2021 gjør det faktisk til en desto større prestasjon.

Strøyk du på den nynorsken? So what. Ta det opp igjen.

Du kan omså vente til du er gammel nok til at alderspoengene kompenserer. Et uferdig vitnemål, eller et vitnemål med 3,2 i snitt, hindrer deg ikke i å ta høyere utdanning om det er det du vil.

Tro det eller ei, du kan til og med få deg veldig kule jobber som du er skikkelig god i også. Kanskje er ikke utdanning noe for deg i det hele tatt. Det gjør ikke deg til et mindre vellykket menneske.

God sommer.