Også i Viken har regionreformen utløst et salig kaos. Det meste tyder på at sammenslåingen av Buskerud, Østfold og Akershus blir opphevet.

Men det slutter ikke der. Flere kommuner kan komme til å bytte fylke. Moss vil fra Østfold til Akershus dersom Viken splittes, og Lier vil til Akershus fra Buskerud.

Ifølge politisk redaktør i Drammens Tidende, Hege Breen Bakken, kan det sette i gang en dominoeffekt blant andre kommuner i Viken som grenser til Akershus, som Ringerike og Jevnaker.

I nord vet vi fra før at det skal avholdes en folkeavstemning i Alta der befolkningen skal ta stilling til om kommunen med sine 22.000 innbyggere skal hoppe over til Troms.

Med tanke på det økonomiske utføret Finnmark vil stå i som eget fylke, frister det trolig flere altaværinger enn før. Regjeringen vil dekke selve oppløsingskostnadene på 30 millioner kroner. Men det er ikke nok for å holde finnmarks-skuta flytende.

Et alternativ er at Staten går inn og sanerer gjelden i et Finnmark som fremstår som et konkursbo. Da må i så fall de andre fylkene i Norge ta regningen.

Det som nå kommer tilbake og biter regjeringen i halen, er sluttpunktet for Arbeiderpartiets lange løp etter Senterpartiets reverseringsmaskineri. I et forsøk på å demme opp for Senterpartiets vekst før valgene i 2017 og 2019, ga Arbeiderpartiet konsesjoner som var preget av desperasjon.

I Finnmark stilte for eksempel partileder Støre seg bak en parodi av en lokal folkeavstemning, som etterpå førte til ren sabotasje av Stortingets vedtak.

I Alta skriver Ap-veteranen Torfinn Reginiussen at Aps hamskifte ikke er til å forstå. Han viser til at Ap tidligere ønsket å desentralisere makt fra staten i Oslo, og tilføre oppgavene til sterke regioner. I dag er det lite igjen av Aps ambisjon om regioner som kunne ta større oppgaver og drive mer effektivt.

Fylkeskommunen i Norge hadde skjør legitimitet og lav valgdeltakelse allerede før sammenslåingene Solberg-regjeringen gjennomførte, nå har det blitt enda verre.

Støre har arvet en elendig reform fra Solberg-regjeringen. Men hvis man ikke vil reparere den gjennom å blåse nytt liv i forvaltningsnivået, fremstår reverseringene som uansvarlig sløsing med fellesskapets midler.

Man skal ikke bære havre til en død hest, heter det. Men det virker som det er nettopp det regjeringen nå gjør. Hovedpoenget har blitt å dekke behovene til noen fylkespolitikere de færreste har hørt om.

Når regjeringen ikke vil gi fylkeskommunene flere oppgaver og mer makt, kan man like gjerne legge hele forvaltningsnivået ned.