Gå til sidens hovedinnhold

Havfiskeflåten har økt sine kvoteandeler på bekostning av kystflåten

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Rederne Roger Lerbukt , Ingvald John Husby og Tor Gunnar Kransvik feilinformerer når de påstår i Fiskeribladet 1. 9. 21 at «Det er grundig dokumentert at havfiskeflåten ikke har økt sine kvoter på bekostning av kystflåten».

Det er nettopp det som har skjedd som en følge av strukturpolitikken som fiskeriministre av ulik politisk farge har praktisert overfor kystfiskeflåten siden 2007. Mens den ordinære havfiskeflåten med egne kvoteandeler (notfartøy, autolinefartøy og trålere) består av fartøyer over 28 meter, godkjente Aps fiskeriministre i perioden 2007-2013 endring av selve definisjonen av et kystfiskefartøy - fra 28 meter meter lengste lengde til ca 55 meter med 500 m3 lasterom, som kan fiske på kystfiskekvoten. Samtidig ble det gitt tillatelser til å slå sammen mange kystfiskekvoter øremerket fartøy under 28 meter med havfiskefartøy opp til 55 meter lengste lengde. Denne politikken fortsatte både under Høyre og Frp sine fiskeriministre etter 2013.

Konsekvensene kan leses av Fiskeridirektoratets statistikk: Allerede i 2018 var hele 20 prosent av kvotefaktorene (Deltakeradgangene) øremerket kystfiske flyttet opp til de såkalte stor-kyst-fartøyene over 28 meter. I 2020 viste tallene at hele 60 prosent av kvotefaktorene på fartøy over 21 meter er hentet fra fartøy under 21 meter, hvorav 40 prosent mellom 15 og 21 meter og 20 prosent fra fartøy under 15 meter.

Det kan derfor ikke tvil om at strukturpolitikken har ført til en ensidig flytting av kvoter fra mindre kystfiskefartøyer til store havfiskefartøyer. Konsekvensene av dette har vært store: De største fartøyene er i mindre grad knyttet til sine lokalsamfunn som råstoffleverandør og i økende grad knyttet til eksport av ubearbeidet frosset og ferskt råstoff i konteinere til utenlandsk fiskeindustri.

Fangstintensiteten innenfor grunnlinjene er også betydelig øket med disse større fartøyene, blant annet med den følge at kysttorskebestanden er rødlistet.

På lengre sikt skaper denne flåten også problemer for seg selv, i og med at strukturkvotene forutsettes tilbakeført til sine opprinnelige størrelsesgrupper etter 20- 25 år, dvs 2027-2032. Da står denne flåten i fare for å stå tilbake med et ganske ribbet kvotegrunnlag.

På denne bakgrunn er det naturlig av de politiske partiene tar opp denne problemstillingen i innspurten av årets valgkamp, slik at rederiene i neste valperiode får klare signaler om hvordan de bør tilpasse seg før strukturkvotene skal tilbake til sine opprinnelige grupper og trygge arbeid og bosetting på kysten.

Kommentarer til denne saken