Det vil bli et knallhardt oppgjør i det største partiet i Norge om stoda i den største byen i nord.

Det gikk som ventet. I skrivende stund, når to av tre stemmer er talt opp, ligger Tromsø Høyre an til å få 17,8 prosent av stemmene. Det er fremgang for Høyre fra forrige valg, men ikke noe de kan skryte av nasjonalt.

Frykten for omkamper om viktige saker for byen punkterte det politiske prosjektet for Tromsø Høyre. Og den frykten er noe de selv er ansvarlige for å skape. De kan ikke engang skylde på en uredelig opposisjon.

Det var en kolossal blunder for Tromsø Høyre å stemme nei til byvekstavtalen i formannskapet og i kommunestyret for Tromsø kommune.

De klarte ikke å forklare sine egne velgere hva de holdt på med. Få trodde at Høyre alene ville makte å bygge en tunnel under Håkøya. Og de ville uansett ikke kvitte seg med bompengene, selv om byvekstavtalen ble skrotet.

De klarte ikke å etablere en plattform med Fremskrittspartiet. De svei av alle sine kort på denne komiske politiske forestillingen.

Og det var det.

Få trodde at Høyre kunne lede an i et samarbeid med Frp etter valget. Bjørn Gunnar Jørgensen var i alle fall tydelig på at han ikke hadde til hensikt å la seg lede av Anne Berit Figenschau.

Det var et sjakktrekk fra Frp som nå kan ta seg en velfortjent fest. Selv om det blir et rødgrønt flertall i kommunen, ligger Frp an til å få syv mandater i kommunestyret. Høyre ligger an til å få åtte.

Høyre klarte aldri å hente seg inn fra sitt famlende forsøket på å gjøre seg relevant for de velgerne som er interessert i stabil kommunal styring. Det var en oppsiktsvekkende umoden strategi fra et styringsparti. Og det må de betale for nå.

Dette er et sjokkerende utfall for partiet. I Oslo ble Høyre dobbelt så stort som Arbeiderpartiet. Det er et jordskjelv i hovedstaden. I Bergen snuser partiet på 28 prosent. I Trondheim kan det se ut som om Høyre henter nesten hver tredje stemme!

I Stavanger er partiet også størst, selv om Ap puster dem rett i nakken. Kristiansand det samme.

Dette er tidenes valg for Høyre, i alle andre byer enn Tromsø.

Selv i Bodø er Arbeiderpartiet tungt begravet under den blå bølgen.

Tirsdag etter valgdagen vil være en dag for selvransakelse for Høyre i Tromsø. Strategien har vært katastrofalt dårlig. Selv i valgkretsene i Tromsøs distrikter, der Høyre gjorde alt for å imøtekomme næringslivets bekymringer, klarte de ikke å gjøre det bedre enn Frp.

Frp knuste all motstand i de fleste distriktskretsene.

På Sommarøy gikk Fremskrittspartiet frem med nesten åtte prosent. Og er det desidert største partiet ytterst i kommunen. Ramfjord, Malangshalvøya, Kaldfjord, Kattfjord – Frp tok dem alle.

Høyre fremsto ikke som det mest troverdige alternativet i Tromsø. Og det traff ikke blink, slik det foreløpig ser ut, i de folkerike kretsene sentralt i byen.

Dermed tapte de kampen næringslivet i distriktet, selv med fremgang flere plasser. Og de tapte den moderate middelklassen i byen.

Arbeiderpartiet har ikke mange seire å trekke frem etter kveldens blå tsunami. Men et sted bryter bølgen. Og det er i Tromsø by. Som fortsatt ser ut som en rød øy i et blått hav.

Høyre har ikke mange nederlag å trekke frem. Bortsett fra nederlaget i Tromsø.

Anne Berit Figenschau får nå en periode i kommunestyret der hun med relativt knapp margin vil lede det største opposisjonspartiet. Hun må lede godt hvis hun skal klare å bygge en borgerlig allianse om fire år.

Først og fremst må hun klare å lede sitt eget parti, der misnøyen må være sterk. Hun er arbeidsom og dyktig, og vil uten tvil jobbe hardt. Men hun starter sin første periode i kommunestyret i en kraftig motbakke.

Gunnar Wilhelmsen kan innkassere fire nye år som ordfører mye takket være Høyres elendighet i Tromsø. I de neste dagene vil det bli klart om han klarer det med eller uten Rødt. Eller med Venstre.

Wilhelmsen har flere han kan fri til.