Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Nei da. Tulla. Fremskrittspartiets løsning på samferdsel, er det som alltid er Fremskrittspartiets løsning på samferdsel. Når de selv ikke sitter i regjering, vel å merke.
Staten må ta av oljefondet for å betale for kollektivtransport, tunnel til Kvaløya, trygge skoleveier, mener Frp.
Det er like sannsynlig som at Bjørn-Gunnar Jørgensen (Frp) vil få en gullmyntskatt av en rosa ponni med pinne i panna.
Jeg kjørte langsMellomvegen noen ganger i vinter, på morgenen rett før skolestart på Bjerkaker skole. Jeg vet ikke om det er godt kjent på Stortinget, men det er lange strekninger uten fortau langs Mellomvegen.
Uoversiktlige kryss er elegant fordelt langs veien som spennende hindre for barneskoleunger å forsere.
Møtes to biler på Mellomvegen vinterstid, og en flokk med barn kommer susende ned glatta fra Henrik Wergelandsveg for å rekke at klokka ringer inn til skolestart på Bjerkaker skole, da kan det bli adrenalin i pumpa.
Det er rene risikosporten for myke små unger å ha dette som skolevei, mens elsykler kjører sikksakk mellom bilister og alle prøver å ikke meie noen ned.
Vikeplikten blir moderat overholdt vinterstid, for øvrig, mest fordi siktlinjene er noe begrenset av snødepoter.
Jeg har aldri hørt at en stortingsrepresentant har hatt fortau på Mellomvegen eller Turistvegen i Tromsdalen oppe til behandling i nasjonalforsamlingen.
Så vidt jeg vet har det ikke blitt fremmet Dokument 8-forslag om trygg sykkeltrasé på Dramsvegen. Eller for bedre kollektivdekning til Tønsvika eller Ramfjorden.
Men nå er altsåmiraklenes tid over oss, ifølge Frps leder Sylvi Listhaug som stakk innom Nordlys-redaksjonen for å fortelle hvordan hun skulle demontere bomstasjonene før jul.
Byvekstavtalen, som ville finansiert slike prosjekter med statlige investeringer og bompenger, skal altså skrotes på følgende vis:
Planen er først å få en borgerlig valgseier i Tromsø med mange FrP-mandater i kommunestyret. Så skal disse strategene presse Høyre til å snu i bompengesaken.
Når det borgerlige flertallet så har fått det kunststykket opp og gå så vil Per-Willy Amundsen (Frp) fremme forslag i Stortinget for å rive bomstasjonene.
Til jul blir vi bompengefri!
Hvilke andre forslagAmundsen vil fremme for Stortinget når det gjelder vår tragiske trafikale tilstand nevner han ikke.
Men noe forteller meg at vi ikke får store debatter i Stortinget om finansiering av fortau på Mellomvegen gjennom Nasjonal transportplan.
At han kommer til å holde brennende innlegg på Tinget som skal få regjeringen til å sette av penger i statsbudsjettet for kollektivtransport i Nord-Norges største by, er også heller tvilsomt.
Det er ingen som kommer til å gråte i dette landet om Tromsø sier fra seg noen milliarder kroner i byvekstpenger. For det er altså det som er konsekvensen av å rive bomstasjonene.
Det står prosjekter i kø hos Samferdselsdepartementet som mange stortingsrepresentanter heller vil hilse hjem med, og stemme på.
For Høyre i byen er dette utspillet fra FrP en indikasjon på fullstendig havari for et borgerlig prosjekt.
Frp vil gjøre alt for at omkampenes by fortsetter med omkampene. Høyre vil være nødt til å være med på leken. En stemme til Høyre vil bli en stemme til FrP i Tromsø i den absolutt viktigste saken for byutvikling de neste ti årene.
Akkurat i denne saken har Bjørn-Gunnar Jørgensen vært helt kompromissløs.
Jørgensens ultimatum, Figenschaus problem
Anne Berit Figenschau har ikke klart å etablere en god posisjon til å finne en vettug samarbeidsplattform rundt borgerlig politikk.
Hun har ikke klart å ta eierskap om en god sak som kan løfte Høyres politikk frem i lyset. Og Frp tvinger altså Høyre til en valgkamp hvor alt skal handle om bompengene.
Mens Høyres velgere bryr seg mest om skole og helse.
Figenschau vet jo godt at det er skikkelig dumt å tuppe staten i ræva ut av samferdselsprosjekter i Tromsø. Hun har vært sterk kritiker av regjeringens manglende engasjement for byen, og lave investeringer i byvekstavtalen.
Men når den nye avtalen kom på plass var til og med hun på glid. Fordi det er viktig å få en fot innenfor en slik statlig forpliktelse.
En fot i døra
Jeg kan ikke si det nok – det er skikkelig dumt å gi staten en grunn til å ikke binde seg til en byvekstavtale med Tromsø.
Se bare på Stavanger. Denne uka har de vært i nyhetsbildet fordi de spanderer buss, båt og tog på innbyggerne sine. Det er et eksperiment for å få flere folk over på kollektivtransport.
Men Stavanger burde ha klart å få flere folk over på kollektiv gjennom byvekstavtalen sin for lenge siden.
Nord-Jæren-området har en byvekstavtale på vel 29 milliarder kroner. 17 milliarder er det staten som har bidratt med.
Den avtalen har de reforhandlet i 2019, og statens bidrag har da økt. Likevel har de ikke klart å nå det nullvekstmålet de skal ha. Gratis buss kan være en inngang til det, ellers venter pisken.
Flere dropper bilen
Og pisken fra staten er rushtidsavgifta. Men der staten stiller med pisk, stiller de også med gulrot.
I Rogaland holder staten på å bygge en sykkelstamvei mellom Stavanger og Sandnes. Den skulle koste 200 millioner kroner. Den kommer til å koste 2 milliarder.
Det er en statlig investering i byvekstavtalen til Nord-Jæren og Stavanger. Det vil si at denne enorme sprekken ikke kommer til å føre til høyere eller lengre bompengeinnkreving.
Den er statens utgift. Man kan si at oljepengene betaler for den.
Så kan man bruke mange ord om hvor klokt det er å bruke to milliarder kroner på en sykkelveg. Men staten bygger det den har forpliktet seg til gjennom byvekstavtaler, selv når kostnadssprekkene blir enorme.
En ting er sikkert. Staten har aldri brukt slike summer på et trafikalt tiltak i Tromsø, noensinne.
At de skal begynne med det nå, utenom en byvekstavtale, og fordi Per-Willy sier det på Stortinget, er like sannsynlig som å tro på enhjørninger.
- Maja Sojtaric er kommentator i Nordlys