Hører Harry Potter hjemme på biblioteket i 2021?

Ja, selvfølgelig gjør han det – og alle andre også!

Som bibliotekarer kjenner vi oss ikke igjen i den framstillingen av vårt yrke som har blitt formidlet gjennom den siste ukas debattinnlegg i Aftenposten og Dagsnytt 18 m.fl. Vi vil hevde at demokrati og ytringsfrihet sitter i ryggmargen til bibliotekansatte. At de personlige meningene til en håndfull av dem framstilles som felles holdninger i en hel profesjon er uheldig.

På landsmøtet til Bibliotekarforbundet i november, vedtok man en politisk uttalelse (enstemmig) der man slo fast at biblioteksjefene har et lovpålagt ansvar “for å slippe til også ytringer som kan oppfattes som kontroversielle.” Kvalitet og aktualitet i mediesamling og formidling ligger nedfelt i bibliotekloven. Vår rolle er å formidle både bredde i litteraturen og bredden i synspunkter. Biblioteket som en trygg og åpen møteplass for alle er kjernen i vår virksomhet. Her skal det være rom for alle, både litterære skikkelser, forfattere, lånere og kunst, kunstnere, formidlere og mottakere.

Vår erfaring er at unge lesere fint klarer å skille mellom fiktive personer i litteraturen og forfatterne bak. Leserne klarer å skille mellom kunst og skaper, enten det er Rowling, Hamsun eller Roald Dahl, og det gjør også de bibliotekansatte. Om man velger å lage en utstilling eller å ha arrangementet “Harry Potter Book Night” på biblioteket hvert år handler antagelig mest om prioriteringer i en travel hverdag, og ikke om man støtter forfatteren i ett og alt. Det handler ikke om å kaste Harry ut av biblioteket.

Harry Potter fyller 23 år i år. Det er 14 år siden den siste boka i fantasyserien kom ut på norsk. Bøkene har skapt enormt mye leseglede blant barn i hele verden. Og fiksjonsfiguren Harry er fremdeles elsket av leserne, selv om man kan være uenige i forfatterens uttalelser.

Man må kunne ha respekt for andre, respekt for ytringsfriheten og respekt for kunsten på samme tid.