Gå til sidens hovedinnhold

Hardhausa - det er ikke lenge siden

Apropos Dette er et leserbrev, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg er fra nord, og har verken lua i handa eller føler meg underdanig. Nordnorsk julesalme av Trygve Hoff setter meg ikke i forlegenhet eller gjør meg til et offer. Tvert om føler jeg meg stolt, beæret og uendelig heldig som etterkommer av de som gis en stemme i sangen, når teksten leses bokstavelig. De som sleit og kom seg gjennom strabasiøse liv, i håp om framgang og bedre tider.

Det er ikke lenge siden. Alle mine fire par oldeforeldre var sjølberga, familier der mødre var hjemme og far var fisker og bonde. Potetland og noen husdyr i lite fjøs, fyrte med torv henta på myra, og dreiv fiske med livet som innsats på stort hav i enkle farkoster. Ikke alle av mine fire oldefedre kom seg heim fra havet, og de som ikke gjorde det etterlot seg koner og unger i sorg og uføre. En måtte håpe for å orke. Kanskje en måtte tro også.

Mine både orket og trodde. Derfor er jeg. Det er ikke lenge siden. Mine besteforeldre arvet det samme livet. Ikke av valg, men fordi det var slik det var. Min farfar ga bort sin Amerika-billett og ble igjen da alle dro. Min morfar overlevde tuberkulose. Derfor er jeg. Det er ikke lenge siden.

Mine foreldre ble født på 30-tallet. Fikk krigen, men også skolegang, og de tok utdannelse. De gjorde den store reisen, fra såvidt til nok. Kanskje etterhvert også til mer enn nok. Men tok aldri noe for gitt. Min far sjømann hele livet. Jungmann som 14-åring, etter hvert los. Min mor finansierte lærerstudiet med å jobbe som messepike i ferier. Hun mønstret på i Newcastle og de møttes på havet. Derfor er jeg.

Det er dem jeg tenker på når jeg leser eller hører «vi e hardhausa vi som du». Sangen løfter dem, og med det meg. Gjør meg sterk og modig. Jeg tror egentlig det nytter. At jeg kan gjøre en forskjell. Denne sangen minner meg på det.

Men sanger trenger ikke leses bokstavelig. Det er det som er så bra. Denne er kun nordnorsk i tittelen, teksten rommer mer. Det er alltid mørketid et sted i verden og i mange sinn, alltid kamper som må kjempes. Dette er en sang om ikke å gi opp. Om å holde blikket på lyset. La håpet leve. Tro om du kan. Men ikke gi deg. Ikke la deg falle.

Og av hele mitt hjerte, inni meg eller høyt med utrent røst, vil jeg synge «Du ser oss i mørketidslandet, du signe med evige ord. Husan og fjellet og vannet, og folket som leve her nord.»

Innlegget ble først publisert på Jon-Willy Rydningens Facebook-side.

Kommentarer til denne saken