Gå til sidens hovedinnhold

Har vi virkelig ikke råd?

Et av de viktigste argumentene mot å bygge jernbane til Tromsø, er at staten ikke har råd, eller sagt på en annen måte, staten har så mye annet å bruke pengene på. I samme åndedrag legges det til at disse 150 milliardene til bane i nord, heller må brukes på å bygge ut allerede eksisterende veinett.

Birkelands blogg

De som i sin tid var motstandere av OL i Norge, brukte for øvrig samme argument, som sitt viktigste argument: Norge har ikke råd til å bruke 60 milliarder på en «14 dagers fest for fiffen». De pengene burde (selvsagt) mye heller brukes på breddeidretten. Som vi alle vet, så ble det ikke noe OL i Norge i denne omgangen, men hvor ble det av de 60 milliardene som skulle komme breddeidretten til gode? De så man selvsagt aldri snurten av.

Det samme vil skje hvis bane til Tromsø skrinlegges. De «sparte « 150 milliardene vil aldri bli brukt til å bygge nye veier her nord. De vil heller aldri bli brukt til andre, såkalte gode/nødvendige tiltak, som for eksempel skoler, sykehus og sykehjem. Men det er nettopp denne type argumentasjon mange av våre politikere bruker for alt hva det er verdt:

Norge kommer rett og slett til å kollapse både økonomisk, sosialt og moralsk dersom denne banen blir bygget.

På den andre siden: regjeringa liker å minne oss på at samferdselsbudsjettet er doblet, eller var det tredoblet, de siste årene, og det samme gjelder for forsvarsbudsjettet. Så må jo spørsmålet bli: Har nordmenn fått et dårligere velferdstilbud disse årene, på grunn av denne pengebruken. Svaret er som vi alle vet: Nei.

Argumentet om at Norge «ikke har råd», er et av politikerens viktigste argumenter når de skal skyte ned nye, foreslåtte prosjekter. Kanskje er det på tide å pirke litt borti denne «sannheten». Fattig-Norge hadde i sin tid råd til å bygge Bergensbanen, og fattig-Norge hadde råd til å arrangere OL i 1952. Ble velferden i Norge av den grunn satt tilbake mange ti-år? Svaret er nei. Tvert imot: Norge blomstret økonomisk stort sett på hele 1900-tallet, selv uten oljefond.

I dag har staten «råd» til å bruke ca. 15 milliarder hvert eneste år på såkalte konsulenttjenester, staten har «råd» til å føre opp nytt regjeringsbygg til 40 milliarder kroner, og staten har «råd» til å betale hvert stortingsmedlem ca. 1 million i året i lønn. I disse, og svært andre lignende tilfeller, er det aldri snakk om staten ikke «har råd». Og: Hvis sluttregninga på regjeringsbygget blir på 60, og ikke 40 milliarder, ja, så «hoster» staten opp de ekstra pengene. Og: Hadde staten brukt 20 milliarder pr. år på konsulenttjenester, og ikke 15, ja. så hadde staten punget ut, les: hatt råd.

Staten har brukt ca. 100 milliarder siste året på økonomisk støtte til koronarammet næringsvirksomhet. Aldri et spørsmål om vi har råd i denne sammenheng. Og ingen som advarer mot at Norge må lide økonomisk for denne investeringen i mange, mange år fremover.

Staten hadde i fjor ca. 100 milliarder i inntekter fra oljevirksomheten, på tross av svært lave oljepriser. Om det brukes 150 milliarder fra oljefondet til å bygge bane til Tromsø, så kommer det til å gå helt fint, Veken framtidens generasjoner, eller dagens innbyggere, vil merke økonomisk nedgang i årevis fremover på grunn av dette, slik som noen politikere ynder å «true med». Verken på skolebudsjettet, sosialbudsjettet, eller forsvarsbudsjettet for den saks skyld. Tvert imot vil bygging av banen nordover være en viktig investering i vår alles fremtid.

I dag proklamerer samtlige partier at jobb nummer en er å få folk i arbeid. Nei vel, ja. Det neste vi får høre er vel at byggingen av bane til Tromsø ikke vil skaffe en eneste arbeidsplass.

Det snakkes så fint om at «politikk er prioriteringens kunst». Tja, mon det. Hva angår bane til Tromsø så snakker vi her i alle fall verken om prioritering eller kunst. Kun om trenering og arroganse, og den lange historien om Nord-Norges status som koloni.

Nord-Norge har helt uforståelig nok ventet tålmodig i 100 år på å få jernbanen forlenget nordover fra Fauske. I 100 lange år har stortinget vendt tommelen ned, og vi har funnet oss i det. Det er nesten det som er det verste.

Dessuten: Det er en tilsnikelse å kalle dette prosjektet for Nord-Norgebanen. Det blir ikke Nord-Norge-bane før strekninga Tromsø- Kirkenes er fullført. Det er bare å gå i gang! Finnmark må selvfølgelig med.

Og til slutt, bare for sammenligningens skyld: Når staten sier at de ikke «har råd» til å reparere de skandaløst dårlige veiene på Ringvassøya, ja, så er det nesten som om man ikke tror sine egne ører. Derimot: 60 milliarder til 17 km lang motorvei i Bærum og Asker, se det har man råd til. Bygg gjerne motorvei i Bærum, men kom ikke samtidig å si at man ikke har råd til å tette de verste hullene på veiene på Ringvassøy.

Pengene finns, og nå må folk på Ringvassøya slå i bordet å kreve sin rett. Det skulle bare mangle.

Kommentarer til denne saken