Har vi mistet morgendagens helter?

Av
DEL

KronikkDette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.Snart et år har gått siden en av de største omveltningene i norsk historie. .

Stengte dører til idrettshaller.

Stengte utendørsanlegg.

Stengte kulturskoler.

Arenaer hvor ungdommen har blomstret i alle år, visnet sakte men sikkert vekk.

Ungdommen som er hele landets neste generasjon innenfor alle plattformer, fikk plutselig ikke lov til å utøve det som muligens var og fortsatt er for noen en drøm om fremtiden.

Nylig la Equinor ut en reklamevideo under et av de viktigste samfunnsprosjektene de har produsert og støttet siden 2006.

Morgendagens helter

Ungdom som brenner for sporten sin, for musikken sin, for gründerdrømmen og for realfag.

Barn og ungdom som har fått mulighet til å gi ekstra gnister til flammen gjennom prosjekter som dette.

Det har ikke nødvendigvis vært barn og unge som har ropt høyest i klasserommet, løpt fortest på 60-meteren eller spilt de beste notene i musikktimen.

«Og selv om de ikke er like synlige, er det på de små scenene at de store drømmene skapes…»

Men hva skjer med den ungdommen hvor de små scenene visner bort? Når stortingspolitikere og de høyeste maktene i dette landet velger å lukke disse arenaene hvor blomstene vokser vakrest?

Når en ikke har denne trygge arenaen i hverdagen sin så er det mye som faller fra. Det er ikke bare det å drive på med en spesifikk aktivitet eller hobby som påvirkes. Områder i livene til barna som sosial kompetanse, samarbeid, kameratskap og utviklingen av solidaritet – er bare noen som har blitt og enda blir påvirket av at deres arenaer har blitt revet vekk fra dem.

Alene på rommene sine fremfor en skjerm, eller i sengen med dynen tredd over hodet for å glemme skuffelsene som ligger der ute. Uten de gode samtalene på musikkøvelsen eller den rungende latteren etter vitsen til treneren på fotballtrening. Uten kampen å se frem til eller den nye forestillingen som de har gledet seg å vise til foreldre og andre kjære. Uten minnene og gnisten til å leve ut drømmen. Leken, mestringsfølelsen og de gode opplevelsene må få lov til å komme tilbake til der de hører hjemme.

Vi trenger de små scenene, hvor de største drømmene får blomstre uavhengig av hvor lang vei det er til målstreken.

Når utesteder får lov til å være åpne, men idrettshaller, kulturskoler og andre viktige møteplasser ikke får lov til å drive?

Viktigheten av å ha en arena å blomstre på er nærmest ubeskrivelig. Det er denne som burde ha vært tilrettelagt for å holde åpen. Festen for de voksne kan vente noen år.

Norges Fotballforbund har høsten 2020 meldt om rundt 20.000 barn og unge som har mistet gnisten og ikke ønsker å fortsette å holde liv i den, som følge av koronapandemien.

Dette er 20.000 barn for mye. Dette har ikke bare skjedd innenfor fotballen, men på alle arenaene. Det har vært avlyste kulturarrangementer, skoleturer og turneringer i fleng - som alle har fått med seg gjennom triste og frustrerte elever, søsken og barn.

Tallene sier sitt. Vi trenger ungdommen. De må få lov og ikke minst mulighetene til å få liv i denne gnisten igjen.

Hvis ikke vi har dem, har vi ingen etterfølgere til å utvikle denne nasjonen videre når vi er borte.

«Framtiden trenger mange type helter».

Spørsmålet jeg stiller da er om vi sakte, men sikkert har mistet morgendagens helter?

For ungdommen sin del håper jeg de fortsetter å kjempe for drømmen sin og for at morgendagen skal bli deres. Jeg heier på dere og det vet jeg at store deler av hele idrettsnorge, musikknorge og entreprenørskapsnorge gjør.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken