I et innlegg på Nordnorsk debatt den 30. januar tar Piera Jovnna Somby og Svein Lund fra Naturvernforbundet i Karasjok og Kautokeino for seg det de omtaler som «kraftprofitørene og gruvespekulantene sine betalte eller ubetalte handlangere for å få fjerna det hinderet som reindrifta utgjør for deres rasering av naturen i nord.»

Jeg er en av de to «handlangerne» som blir navngitt i innlegget. Jeg driver angivelig et korstog mot reindrifta på vegne av «vindkraftprofitørene». Den umiddelbare foranledninga er at de har funnet et innlegg i avisa Fosna-Folket hvor jeg har sammenligna produksjonsverdien for vindkraftanleggene på Fosen med produksjonsverdien til Fosen reinbeitedistrikt.

Ifølge Somby og Lund er det en «fullstendig meningsløs påstand» at produksjonsverdien for vindturbinene er 2.695 ganger større enn verdien av reinbeitedistriktets kjøttproduksjon. Det begrunner de med at vindkraft bare er lønnsom med «massive subsidier» og at reindrifta er «langt mer enn kjøttproduksjon».

Produksjonsverdien for vindturbinene er markedsverdien av strømmen som turbinene produserer. Produksjonsverdien for reinbeitedistriktet er markedsverdien av kjøttet som distriktet produseres. Når det er spørsmål om et gitt areal skal benyttes til entenstrømproduksjon eller reinbeite, er det relevant å sammenligne produksjonsverdien for de alternative bruksmåtene. For alternativkostnaden ved å forlange at Fosen kun skal brukes til reindrift, er verdien av vindkraftproduksjonen.

Produksjonsverdien forteller i seg sjøl ikke noe om lønnsomheten, slik Somby og Lund feilaktig legger til grunn. Lønnsomheten får man først svar på når det er gjort fradrag i produksjonsverdien for de kostnader som har påløpt for å produsere henholdsvis strøm og reinkjøtt.

Vindkraftanleggene på Fosen er lønnsomme. Det er mange år siden vindkraft var avhengig av subsidier for å være lønnsomt. For øvrig har de subsidier som fornybar energiproduksjon – vasskraft, solkraft og vindkraft - fikk gjennom ordninga med elsertifikatordninga som Stortinget vedtok for rundt 10 år siden, aldri vært i nærheten av å kvalifisere til betegnelsen «massive».

For reindrifta er lønnsomhetsbildet annerledes. Uten store statstilskudd og erstatninger fra staten for rovvilttap, ville reindrifta på Fosen og i det øvrige samiske reinbeiteområdet for lengst ha vært avvikla. Verdien av kjøttproduksjonen er ikke engang i nærheten av å dekke de reine driftskostnadene. Kjøttinntektene etter kostnader gir således intet bidrag til vederlag for arbeidsinnsatsen.

Så anfører Somby og Lund at reindrift «er langt mer enn kjøttproduksjon». Det er riktig. Det er for eksempel utstrakt og i praksis fri og ubegrensa bruk av motorkjøretøy i utmark. Ei kjøring som langt meir ødeleggende for naturen enn vindturbinene som står på Fosen og de andre stedene i landet hvor vindkraft er etablert.

Det er blant anna disse naturødeleggelser som Jan Wengen, den andre som er navngitt som handlanger for profitører og spekulanter, har vært og er opptatt av.

Men slike ødeleggelser er ikke Somby og Lund opptatt av. Kanskje ikke så rart når vi veit at det handler om personer med politisk læretid i AKP (m-l) og Rødt som nå har funnet seg i frihavn i Naturvernforbundet. Muligheten for å kunne sverte alt som smaker av lønnsomt næringsliv, synes hos disse to langt å overskygge et eventuelt ekte engasjement for naturvern. Det er symptomatisk at Somby og Lund i 2020 fant det nødvendig å rykke med støtte til de som hadde stempla utbygging av vindkraft som «etnisk rensing».

At Naturvernforbundet sentralt tok avstand fra denne typen språkbruk, affiserte ikke Lund og Somby det minste. For krigsretorikk har alltid hatt gode vekstvilkår hos politiske grupperinger hvor lengselen etter det totalitære har vært et framtredende trekk.