Gå til sidens hovedinnhold

Halve sola formørkes 10. juni

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Torsdag den 10. juni inntreffer en astronomisk begivenhet igjen: sola formørkes. Jo lenger nord du befinner deg, desto bedre. I Tromsø forsvinner 51% av sola, mens prosenten er 53% i Hammerfest, 39% i Trondheim, 31% i Oslo og 28% i Kristiansand. Formørkelsen er mindre enn den vi hadde i 2015 som var mellom 89 og 97% for fastlands Norge. Som forrige gang regner vi med at hendelsen vil bli godt dokumentert av landsdelens fotografer. Men husk solformørkelsesbriller eller solfilter foran kamera.

Solformørkelsen denne gang opptrer på et veldig gunstig tidspunkt, mellom klokka 12 og 14 en torsdags formiddag, mens sola står høyt og behagelig på himmelen. Den er maksimal rundt klokka 13. Så hvis været blir bra, er det vel verd å benytte sjansen til å se dette naturfenomenet. Skoler kan forberede elevene til en spesiell naturfagstime. Forhåpentligvis har noen solformørkelsesbriller liggende siden sist. Barn bør ha tilsyn av voksne. Fra vitenskapshistorien kjenner vi til at slike fenomener har hatt avgjørende betydning for barn som senere blir berømte naturforskere. Formørkelsen kan også observeres gjennom tynne skyer. Ved tykke skyer vil det uansett bli mulig å se formørkelsen via nettet.

Det er en spesiell geometri som må til for å få en solformørkelse. Sola, månen og jorda må stå omtrent på rett linje i verdensrommet, med månen i midten. Månen kaster en lang, kjegleformet skygge etter seg. Når denne skyggen treffer jorda, forsvinner sola helt eller delvis for de av oss på jorda som befinner seg i dette skyggeområdet.

Noen ganger er månen litt for langt ute i sin ovale bane rundt jorda til å klare å dekke hele solskiva. Sola blir da stående som en meget lys ring rundt den svarte månen. Formørkelsen kalles betegnende nok for ringformet. Formørkelsen i 2021 er av en slik type der månen fremstår litt mindre enn sola, 5,8% mindre for å være nøyaktig. Den er ringformet i deler av Russland, Grønland og Canada. For de som befinner seg litt på siden av skyggen som månen kaster ned på jorda, vil en del av sola forbli uformørket. Formørkelsen kalles da partiell, slik det kan observeres fra Norge denne gangen.

Total solformørkelser kommer i en klasse for seg selv og er en dramatisk naturopplevelse. Selv har jeg vært med på tre slike. Himmelen mørkner, temperaturen faller og det blåser opp i takt med at måneskyggen nærmer seg. Hele naturen reagerer: fuglene slutter å synge og blomstene lukker seg. Under totaliteten kan man se solas ytre deler, koronaen, utfolde seg mens sterke stjerner kommer til syne selv om det er midt på dagen. Så titter solskiven gradvis fram igjen som en stadig større sigd, og tingene vender tilbake til det normale. Ikke rart mange reiser både land og strand for å oppleve dette. Enkelte entusiaster er nærmest blitt omreisende «samlere» på totale solformørkelser.

Vi vil ikke oppleve at omgivelsene mørkner under årets formørkelse, siden en betydelig del av sola vil være synlig ved månen.

Det forekommer fra to til fem solformørkelser i året når vi ser jordkloden under ett. Hver av disse er total eller ringformet kun langs en smal stripe. Allerede de eldste kulturfolk oppdaget for flere tusen år siden at både sol- og måneformørkelser hadde en slags periodisitet. Formørkelsene kom igjen i tur og orden etter et tidsrom på litt over 18 år, nærmere bestemt 6585 dager og 8 timer. Dette kalles Saros-perioden.

Dette dannet grunnlaget for en metode til å varsle formørkelser. På grunn av de 8 timene, vil formørkelsesstripen hver gang flytte seg omtrent 1/3 av jordens omkrets vestover, siden jorda jo dreier seg 1/3 omdreining på 8 timer. Samtidig flytter totalitetssonen seg stadig litt sørover, slik at formørkelsen etter tre Saros-perioder kommer igjen over samme lengdegrad på jorden, men ikke nødvendigvis over de samme landområder. Det er rimelig å anta at det var oppdagelsen av den tredoble Saros-periode, på grunnlag av observasjoner samlet gjennom generasjoner, som først dannet grunnlaget for varslingene av formørkelser.

Etter dette systemet vil en solformørkelse gjentas i alt 60-70 ganger over en periode på rundt 1200 år. Den begynner på Nordkalotten, vandrer sørover og forsvinner til slutt ved Sørpolen. Dette skjema er en del forenklet, da det er flere forhold som kompliserer bildet. Men det var slett ingen dårlig prestasjon av oldtidens vitenskapsmenn å oppdage Saros-perioden!

Fra norsk historie kjenner vi også omtalen av en ringformet solformørkelse. I Håkon Håkonssons saga finner vi denne beskrivelsen fra året 1263: «Da Håkon lå i Ragnvaldvåg, drog det et stort mørke over sola, og det var bare en liten ring utenom som lyste; slik holdt det seg en time.» Dette var den ringformede solformørkelsen som inntraff midt på dagen den 5. august år 1263. Kong Håkon lå i stridigheter med skottene om herredømme over noen av øyene, og hadde nettopp seilt ut fra Kirkwall på Orknøyene med sin flåte på mer enn 150 langskip. Vikingene ser ikke ut til å ha noen forklaring på det som skjedde med sola, noe som etter hvert skapte problemer for dem. Ferden gikk imidlertid videre. Etter en mislykket diplomatisk runde med den skotske leder Alexander, ble det kamp. Samtidig ble de norske styrkene overrasket av storm i begynnelsen av oktober, og flere skip slet seg fra ankerfestet. Kampene som fulgte førte til at Håkon måtte slå retrett, og slik ble The Battle of Larges en seier for skottene. Kong Håkon døde også på tilbaketuren i desember mens de søkte ly ved Orknøyene. Så det må ha vært en nedbrutt tropp med mange forsterkende traumatiske opplevelser som kom hjem til slutt.

Neste totale solformørkelse i våre nærområder blir i Spania den 12. august 2026. En ringformet formørkelse kan ses i Nordland og Nord-Trøndelag sommeren 2039, og neste totale solformørkelse på det norske fastland kommer ikke før i år 2097! Da forventes skyggen så vidt å sneie innom nordspissen av landet.

Kommentarer til denne saken